Kategorier
Uncategorized

27 mars 2012 kl. 19.30 i Lindeman-salen på Norges Musikkhøgskole: Dette har aldri vært gjort før!

Jeg har orkesteret med meg på scenen og skal bruke det for å formidle en russisk forståelse av Siostakovitsj’ 5. symfoni, komponert under Stalins Moskva-utryddelser i 1936-37, da millioner bare forsvant/ble drept/forvist

Jeg fikk hilse på Sjostakovitsj våren 1968 da jeg var student ved Leningrad-konservatoriet. Han inviterte meg til urframføringen av sin 2. fiolinkonsert med David Oistrach som solist og med sin sønn Maksim som dirigent. Etter dette var det at min professor, Jelena Michailovna Orlova, satte meg inn i budskapet bak Sjostakovtisj’ 5. og 7. symfoni.

På mitt eget institutt har jeg formidlet dette videre i mange år. Nå blir det 5. symfoni med levende musikk. Dirigenten og jeg hadde fire timer sammen på onsdag, det glødet mellom oss. Gjett om jeg gleder meg. Kom — og del gleden — og den musikalske rystelsen. For dette er svær musikk, rystende mørk og brutal, fjærliett vittig  og biendende ironisk!

 

I «Det musiske menneske» (nytt opplag høsten 2011) finnes for øvrig et stort  kapittel om Sjostakovitsj.

Kategorier
Uncategorized

12. mars 2012: Fra Berger skole til Nesodden kommune til ny skolepolitikk? Spennende tider!

Dette er iallfall sikkert: Jeg foreleste for lærere på Berger skole på Nesodden 12. mars 2012. Rektor Petter Moen hadde før jul kjøpt 50 ex av «Skilpaddens Sang». Som skolens forberedelse til min forelesning hadde alle lærerne lest og gitt en skriftlig kiommentar til ideer i boka. Klart det var spennende og givende. dette har jeg ikke vært med på før. Så begynte jeg da også med å be om kommentarer. Et løft inn i denne ettermiddagen ble det.

På kvelden var det møte i Tangenten, Nesoddens nye kulturhus, som offisielt åpnes 24. mars. På møtet deltok Nesoddens ordfører, Nina Sandberg (hun var også med på min foredrag en god stund), Petter Moen og andre skolepolitiere på Nesodden, representanter for andre Akershus-kommuner og Marianne Aasen, leder av Utdanningskomiteeen på Stortinget, hennes personlige sekretær + JRB.

Arbeiderpartiet er på let etter ny skolepolitisk tenkning fram mot neste stortingsvalg. Min musiske synergimodell, som er vedtatt av Vågå kommune, ble drøftet. (Stoltenberg åpnet Norges første musisk baserte skole på Vågå 18. mai 2011, se blogg.)  Tanken er at Nesodden kommune nå skal realisere denne modellen ut fra sine  forutsetninger og ressurser. Herfra kan det så gå impulser videre inn i et nytt skoleprogram for AP og landet. Hva vi konkret snakket om? Min munn er lukket med syv segl. Vent og se!

StartSelection:0000000199 EndSelection:0000000673 Hei Jon-Roar

Takk for en flott dag på Berger.
”Den beste plandagen jeg noen gang har vært med på” er en tilbakemelding jeg har hørt mange, mange, mange ganger i dag.

Legger ved noen bilder fra dagen i går.

Vennlig hilsen

Petter

Berger skole på Nesodden


  Bamsen til rektor som alltid er med når han snakker med elevme på kontoret sitt. Denn dagen var han med å hørte på hv ajeg hadde å si. En stor inspirasjon!

 

Kategorier
Uncategorized

6.3.2012: En musisk hilsen etter et kinobesøk

StartSelection:0000000199 EndSelection:0000002102

Hei Jon Roar,
Du er og blir en stor inspirasjonskilde for meg.
Derfor måtte jeg si hei når jeg så deg på kino for noen uker siden. Vi skulle begge se denne filmen om Marilyn Monroe.
Jeg var han som nesten mista setet mitt der oppe på toppen.

Du har grepet meg som formidler når jeg jobba i barnehage. Og når jeg leste Det musiske mennesket og særlig Vi er de tusner…
Jeg tok førskloelærerutdanning med fordypning i musikk, og der var du også en stor inspirasjon.
Siden har jeg spillt tromme-jam konserter med over 15 000 barnehagebarn, for så å holde kurs for barnehageansatte i hvordan skape sammen.
Siden har temaene blitt Lederskap rett fra hjertet, nærvær og anerkjennende kommunikasjon.

Jeg sender deg her mitt nyhetsbrev av i dag. Her får du et overblikk over det jeg driver med. Og klikker du på noen linker kommer du ikk og får se noen videoer av meg i aksjon.
Jeg vet ikke hvor mye av det jeg driver med som treffer deg. Men veldig ofte sier de som føler seg truffet av det jeg kommer med at de kjenner igjen mye av det du står for i mitt arbeid.
For meg er musikk blitt et av flere verktøy jeg bruker. Jeg anvender nå mye øvelser i tilstedeværelse og kommunikasjon samt dialoger i små grupper og i salen.

Så, takk for at du er deg!!

Og vil du komme på konferansen neste onsdag er du min hedersgjest og skal selvfølgelig få komme gratis. Bare gi meg beskjed om det passer, så setter jeg deg på lista og tar imot deg!

Ha uansett en deilig vårhelg!
Hjertelig hilsen Peter Svenning

Kategorier
Uncategorized

5.3- 2012: Sjostakovitsj’ 5. symfoni og Universitetets symfoniorkester. Hold av 27. mars!

Nå forberedes en spesiell konsert 27. mars i Lindeman-salen på Norges musikkhøgskole. Med orkesteret på podiet skal jeg innlede om Sjostakovitsj’ 5. symfoni og hente fram musikalske — og kuturpolitiske – poenger demonstrert direkte med orkesteret.

Jeg møtte Sjostakovitsj våren 1968 da jeg studerte ved Leningrad-konservatoriet. Det jeg skal formidle i min innledning, er hentet dirkete fra russisk fortolkningstradsjon, slik dette ble formidlet til meg av min professor Jelena Michailovne Orlova — Asafjevs fremste elev og Sjosatkovtisj-mentor — og medstudenter på konservatoriet. Etter en pause, skal så  Universitetets symfoniorkester framføre symfonien. «Et vannskille i Sjostakovitsj’ skjebne som musiker», skrev biografen  Volkov. «Sjostakovitsj ble vårt lands historieskriver, Sovjetrusslands historie er ikke beskrevet bedre enn i hans kompoisisjoner,» skrev Galina Vishnjevskaja,  med særlig tanke på 5 symfoni.

Aktuelt? 4. mars ble Putin valg til Russlands president!

5. mars møtte jeg orkestermeedlemmene og gav en innføring. Vi var i aud. 2 på kjemisk instistutt. For å si den sånn: Det ble god kjemi i auditoriet.

Nå skal dirigenten og jeg møtes, deretter skal jeg møte orkesteret på generalprøven dagen før — og så konsert. Konseptet er enestående i slitt slag, Det bør bli fullt hus!

Dirigenten Cathrine Winnes Trevino (til venstre) og styreleder i orkesteret, Cecilie Norenberg. Det vanket forventningsklemmer fra begge!

Kategorier
Uncategorized

1.3.2012: På Lommedalen seniorsenter. En blogg om Olavsguttene og viktigheten av seniorsentrene

 

Denne gangen ble jeg invitert av en gammel Olavsgutt, Olav Midttun. Som 13-åiringer var vi begge med på Olavsguttenes andre Amerika-turné 1956-57. Vi fikk fri for skolen nesten et halvt år, sang i Carnegie Hall og på fjernsyn lenge før det var fjernsyn i Norge. Det var svært. Du kan lese nærmere om Olavsguttene i boka mi «Vi er de tusener». Olavsguttene var også Knut Nystedts kor — han dannet senere Soilistkoret. Dette var også Torstein Grythes kor — han dannet senere Sølvguttene. Dette var også Ragnar Ulfungs kor, han sang senere på Metropolitan og i Ingmar Bergmans fiilmversjon av Mozarts «Tryllefløyten».  Uten Olavsguttene — jeg var med  fra jeg var 10 til jeg var 21, da koret med nedlagt, hadde jeg aldri blitt musikkforsker. PÅ venstre hånds langfinger har jeg en Olavsring i gull. Der skal den få være til jeg dør, så viktig har dette koret vært for meg.

Og se nøye på genseren til Olav M: Der står det Ex Olavo og datoen 17. juni 1989. Den dagen var det fest i Gamle Losjen i Oslo: 100-årsdagen for Ragnvald Bjarnes fødsel, Olavsguttenes dirigent, ble markert med taler og sang. Og noen av gutta bestemte seg for å lage et mannskor av forhenværende Olavsgutter: Ex Olavo. Makan til mannskorstemmeprakt skal lete lenge etter for å finne. Her var/er flere tenorer med et høyt C! Dessten basser med et dypt Ess — og tonnevis av  sangglede.

SÅ TIL:

 

Jeg har sagt det før; Seniorsentrene/akademiene/universitetene er gull verd. Bare i Bærum er det fem seniorsentre. I skjæringspunktet fellesskap, kultur og kunnskap møtes her mennesker. Som foreleser merker du straks at her er mennesker med mye levd liv, mye kunnskap og mye kompetans i bagasjen. Hør bare på foredragsprogrammet for fram til påsken 2012:

12.1: Jan Otto Johansen: «Kan vi stole på den russiske bjørn?»

19.1: Odd Georg Murud: «Asbjørnsen og Moe. Et tohundreårsminne».

23.2: Bjørn Hansen: «Tea-Party-bevegelsen i USA»:

1.3: Jon-Roar Bjørkvold: «Sang er det første vi møter og det siste vi mister: Et musisk blikk på våre liv».

8.3: Anne Hjort: «Kvinne i mannsdominert arbeidsmiljø»

15.3: Turid Ekebergh: «Nordmenn er sprø!» Litt om folkesykdommen Osteporose (benskjørhet)

22.3: Jon Tveit; «Fra sigd til skurtresker»

Imponerende — og spennende, spør du meg!

 

 

 

Kategorier
Uncategorized

14.2 – 2012: Ragnar Frisch auditorium (Ullevål kino), UiO: Mozarts «Tryllefløyten»

Det var en dobbelt lykketreff.

Bare hør: Jeg skulle forelese i Ragnar Frisch auditorium, gamle Ullevål kino. Jeg fikk telefonnummeret  til Universitetets teknisk ansvarlige, Lasse Moer. «Har dere det tekniske utstyret jsom trenges,» spurte jeg, «iallfall en CD-spiller og en overhead?» «Jeg kommer og hjelper deg!» sa Lasse Moer. Det viste seg at Lasse Moer er en lidenskapelig kjenner av Mozart, han elsker ikke minst «Tryllelfløyten». «Da jeg hørte at du skulle forelese over «Trylleføyten», hadde jeg kommet uansett!», sa han. «Jeg kjenner både til deg og «Det musiske menneske!» la han til.  Lasse Moer og jeg fikk en lang og utrolig inspirerende telefonprat om «Tryllefløyten». Makan! Et lykketreff.

Lykketreff nr. 2: Auditoriet var intakt — som kino. Lasse Moer rigget til, justerte lyd og lys: Og så kunne jeg forelese over «Tryllefløyten» og vise Ingmar Bergmans filmatisering fra 1974 med fullt kinolerret. Det var bare praktfullt. I etterkant gav jeg Lasse Moer et signert  ex av «Det musiske menneske» som takk. Jeg var så glad.

Lasse Moer, teknisk ansvarlig — og Mozart-kjenner, i gamle Ullevål kino

Mitt persepktiv på Mozarts «Tryllefløyten» denne kvelden?. Om det kan du lese i en bok jeg skal utgi til høsten: Den har tittelen

«… som forandret verden. Musikk og kvinner i film 1921-2011»

 

Jeg var invitert til dette foredraget av «Henologisk forum», der Platon-spesialisten professor Egil A. Wüller i mange år har vært den drivende kraft. «Jer har vært skeptisk til Ingmar Bergman,» innrømmet han. Men nå ville han prøve å skaffe seg Bergmans filmatisering. Særlig Bergmans kryssklipping av menneskeansikter til den fugerte overtyren betok ham sterkt. Han ringte meg dagen etter og takket varmt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kategorier
Uncategorized

10.2.2012: Hilsen fra Danmark

Kære Jon-Roar

Jeg hedder Akinyi Nyawade.
Jeg er Kenyaner og kom som 13-årig til Danmark.
De første tre år af mit liv sad jeg på ryggen af min mor eller
storesøster.
Når de hentede vand, huggede brænde, sang eller dansede, gyngede jeg
med.
Dans, musik og sang har igennem mit liv
været den største kilde til glæde og energi.

Har nydt at se ,»når øjeblikket synger» og har et stor ønske om at møde
dig.

Vil du læse min vedhæfte info om mit arbejde med rytmer og bevægelse i
Danmark og mit ønske om at møde dig
til at udveksle og udvikle måder at berige folks liv ed musik og
bevægelse?

Mange hilsener
Akinyi Nyawade

Kategorier
Uncategorized

Carl Petter Opsahl, min gamle student, inviterer til doktordisputas og fest 17. februar 2012

Carl Petter var en av mine kjære studenter. På Institutt for musikkvitenskap UiO, inspirerte han mange, selvsagt også meg. Han var blant annet med på å dra i gang Chateau Spelemannslag, en fusion av jazz og folkemusikk. Jeg glemmer ikke et studentkull med Carl Petter i spissen, de kom svingende tilbake fra ei uke med folkemusikk på Voss — og revolusjonerte folkmusikkstudiet her i Oslo. Fra da av var det lov å gjøre folkemusikk ikke bare med felerøtter i Telemark, men også med jazz- og poprøtter i Oslo.

Et annet høydepunkt med Carl Petter: begravelsesseremonier med røtter i New Orleans-tradisjonen. Carl Petter hadde som ung teologistudent reist til New Orleans med sin klarinett, og spilte så godt at lokale musikere tok ham inn  i varmen. Carl Petter delte førstehåndserfaringer med oss som del av en seminarserie om «Det musiske menneske».

Nå er Carl Petter gateprest på Tøyen, nær knyttet til Kirkens Bymisjon. 17. februar disputerer han i Gamle Festsal (Urbygningen) på Karl Johan: «Dance to My Ministry. Exploring Hip-Hop Spiritually.»

På kvelden er det fest i Tøyen kirke.Takk for invitasjonen, Carl Petter. Jeg gleder meg!

 

DIPUTASEN fant sted i Gamle festsal, i Universitetetets Urbygning på Karl Johan.   Avhandlingens tittel: «Dance to my ministry: Exploring Hip-Hop Spirituality». Disputasen foregikk på.norsk, bra.  Carl Petter framsto som den sanne jazzmusikeren han er, stundens akademiske alvor fratok ham ikke et øyeblikk hans sanne og ærlige jeg. Åpen, undrende og samtidig myndig og trygg var han.

Det teologiske fakultet, som administrerte denne disputasen, kan være stolt av en slik doktorand, hans tverrfaglige mot utfordrer og beriker både kulturteologien og musikkvtenskapen i aller høyeste grad.

På kvelden var det fest i Carl Petters andre hjem: Tøyenkirken. Mange mennesker frydet seg av hjertet og gratulerte, også jeg, selvfølgelig. Her er  en lykkelig doktorand, «Gateprestprofessoren»!

 

 

 

Kategorier
Uncategorized

BODY WISDOM. Invitasjon til interrnasjonal konferanse i Spania i juni 2012

Arrangøren sendte meg en link. Det musiske viser vei i mange retninger, tenker jeg. Dessuten: Flott at Spania ser seg råd til å prioritere dette i disse økonomiske nedgangstider.

Tatt en titt. Kanskje du fristes til  melde deg på!

StartSelection:0000000199 EndSelection:0000000612 http://www.youtube.com/watch?v=527M-CCsHMQ <http://www.youtube.com/watch?v=527M-CCsHMQ>

Kategorier
Uncategorized

Bevegende hilsen: «Skilpaddens Sang»

Det hender jeg for sterke hilsener fra mennesker som har lest bøkene mine, hørt på lydboka eller vært på en forelesning med meg. Sånt beriker.

Sist uke fikk keg en spesiell e-post. Jeg vil gjerne dele utdrag av den med dere, Det kan få oss til å fatte hva det musiske handler om:

Kjære Jon-Roar!
La meg skrive mens jeg enda kjenner fryden. Du har skapt musiske øyeblikk
for meg og min demente kone, øyeblikk jeg fryder meg over. På vårt
stuebord, et stort og uoversiktlig lese- og spisebord, ligger nå om dagen
en dødsannonse for en god venn og nabo. MIn kone tar den stadig opp og spør
hvem han var og hvor han bodde. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg
har måttet svare på det. Jeg kunne naturligvis ha fjernet utklippet for å
slippe maset, men så hadde hun funnet noe annet å repetere spørsmål om på
grunn av sin totale mangel på korttidsminne.

Etter å ha lest om tryllekofferten for henne og latt hoften understreke ”mit dir” i dengeniale tyskleksjonen, så gjentar hun nå ”Ich tanze mit dir in den Himmel
hinein” med en frydefull latter hver gang jeg nevner stikkordet tanzen.
Den avdøde naboen er glemt, men dansestrofen sitter. Fornemmer du min
fryd?
Musisk hilsen