Jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før: Jeg ba om å få forelese og ringte Ingrid Danbolt, en gammel student, nå førstelektor i musikk på BLU (Barnehagelærerutanninga på OsloMet) med følgende forslag til tema: «Fra Norsk Billedbog for Börn til Barnas Egen Sangbok» — med et særlig blikk på barnesangbøkenes historie, vinkling og virkning». Dette skal jeg ikke ha honorar for, sa jeg, så tenk gjerne at det er gaveforelesninger i takknemlighet for et liv med sang og barn som har gitt meg så mye. Jeg vil gjerne rekke dette, jeg er blitt 80 og det begynner å haste, la jeg til.
Dette var i overgangen november/desember og timeplaner for neste års OsloMET var allerede lagt. Men Oslo Met sa JA! og fikk det på plass over to dager 12.30-15.30. Jeg hadde med meg barnesangbøker bilder på powerpoint. Fra Elling Holsts «Norsk Billedbog for Börn» (1888), til Margrethe Munthes «Kom, skal vi synge!» (1905), til Ruth Sommerfeldt Jacobsens «Syng med oss!» (1945), til Prøysens «Lillebrors Viser» (1947), til Egners «Tretten viser fra Barnetimen» (1951) til Kjell Lunds «Her kommer guttemusikken» (1961) til «Barnas Egen Sangbok» (1979). Jeg viste fram til sangbøker, slitt i filler i lutter sangglede, den første slitt ut av meg som liten:
Den andre slitt ut av mange andre, utgitt av meg da jeg ble voksen:
Første dag i «Mosse Jørgensens sal». Snakk om sammentreff — Mosse var i mange år en nær musisk venn og forbundsfelle. Og nabosalen bar Magrethe Munthes navn. Dette måtte bare inspirere ekstra. Her var full sal — og med svenske gjester (jeg har forelesning masse i Sverige, «Den musiska människan» (1992), ny utgave (2006) ble nærmest en kultbok. Salen var stappfull. Dag 2 i en fylt festsal, her også med en klasse elever fra Edvard Munch vgs.
Og «fest» ble det, med mye sang, mye fellesskap og mye mening — herunder også «sanggjemsel» og sang på egnersk vis. Det sluttet også der med spontan sangtakk til «Bestmor skogmus-melodien», framført av gamle studenter, nå ansatt veed BLU/Oslo Met, musikalsk mettet med tankevekkende egnerske rubato-innskudd:
«Tusen takk for at du kom til oss,
blåser liv i sangen inni oss.
Vi på OsloMET gjør alt vi kan
for at sangens kraft skal tunge ut til alle mann!
Helt fra deg til meg,
alle på vår vei,
alle mest til trallalei!»
På kjøper fikk jeg en stor aartikkelsamling de ga ut i fjor: «Sangglede og stemmebruk i barnehagen» — med et signaturløfte: «Vi er på ballen og slipper den aldri!»
Snakk om «honorar»!
Dagen etter fikk jeg en mail. Den gjengis her i sin helhet:
Goddag JRB! Sender deg her den artikkelen min sjef forlangte jeg skrev som grunnlag for at jeg fikk fri til og høre på deg! Håper du liker den!
Hilsen Mattias!
OSLOMET FIKK METTA SI!
80 år har han rukket og bli, Norges mest berømte musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold, men det skulle man ikke tro med den kraften og formidlingsevnen han viser alderen til tross. Det finnes ingen foreleser i Norge som har en slik formidlingsevne og brenner slik for stoffet han foreleser om som denne mannen. Menneskets utrykkingsevne gjennom sang, rytme og musikk er noe han har brent for hele livet, og han har fått en hel verden til og skjønne at det IKKE handler om hvor rent man synger eller hvor flink man er til og spille, BARE MAN SPILLER! De greske gudene ga enkelte av sine tjenere evnen til og synge og spille og dermed inspirere både guder og andre, og det er her Bjørkvolds livsfilosofi om Det Musiske Menneske har sin opprinnelse. Vi er ALLE uansett nivå muser som formidler og inspirerer hverandre, uansett om vi bare kan 3 grep på en gitar eller er konsertmester i KORK. Det JRB skulle snakke om disse 2 dagene på OSLOMET var barnesangbøkenes historie og betydning i Norge. Dag 1 mandag dreide seg om den spede begynnelse, om Norsk Billedbok For Børn fra 1888 og Kom Skal Vi Synge fra 1934. Han snakket om hvor revolusjonerende det var med Kom Skal Vi Synge fordi det var det første eksemplet på en bok der sang for de aller minste var tatt like seriøst som i andre sangbøker utgitt på samme tid. Dag 2 handlet om videreføringen av disse til de 3 store Egner, Prøysen og Vestly. Han snakket om Kulturbrevet fra 1945 der det ble vedtatt for første gang at barnekultur skulle være like viktig som voksenkultur, og hvordan Egner og Prøysen trollbandt en hel nasjon med sine bøker og fortellinger i Barnetimen på radio. Så fortsatte han med og fortelle om sin egen sangbok der han gjennom besøk i 5 ulike barnehager observerte og samlet inn en mengde sanger som utelukkende var basert på hva BARNA SELV likte og synge. Dette hadde INGEN gjort ham før i Norge. Tidligere barnesangbøker var alle skrevet av pedagoger og lærere, som gjorde utvalget basert på hva de mente barn hadde godt av og høre, og hva som var lettest for foreldre og andre og synge for dem. JRB`s «Barnas Egen Sangbok» fra 1979, inneholder så vidt forskjellige ting som «Sørensens Reinlender» og «Marves Siste Sang» side om side med Knutsen & Ludvigsen, Alf Prøysen og klassiskere som Margrete Munthe, Kjell Lund og tradisjonelle klassiskere som «Med Krøllet Hale» og «Alle Fugler». Det som gjør JRB til ett fenomen er det faktum at hans barnesangbok har blitt vår tids «Kom Skal Vi Synge». JRB har ikke tall på hvor mange fillete og ihjelsungne eksemplarer av denne boken han har sett oppigjennom, akkurat som generasjonen før ham så det samme med «Kom Skal Vi Synge».
Alt i alt var dette 2 fantastiske dager, dette er stoff han har forelest om MANGE ganger før, men som allikevel blir formidlet med en glød som var det første gang han fortalte om det. JRB SVIKTER ALDRI! Måten han foreleser på er virkelig unik i den forstand at han inviterer publikum med aktivt ved og synge, komme med synspunkter, og stille ham som ekspert både til råds og veggs. En musikkprofessor kan ALDRI forelese uten piano, fordi musikk IKKE bare kan snakkes om, det må KJENNES PÅ og OPPLEVES! Man merket IKKE at JRB var blitt eldre disse dagene, han var som de andre 3 gangene jeg har opplevd ham, og det er UMULIG og IKKE bli grepet og ha lyst til og lære med en slik mann ved podiet. Det var noen som sa om Beethoven «Han er ikke noe menneske, han er en djevel ved pianoet», jeg sier det samme om Jon-Roar Bjørkvold: Han er IKKE noe menneske, han er en DJEVEL ved podiet!
EMPO Media
PS Mattias Daniel Damsgaard Woodson er knyttet til EMPO Media på Ski. Her lages radio-og Fjernsyn programmer/innslag «av dem som faller utenfor», sier de selv. Og EMPO (empowerment) legger til: «Annerledeshet er en styrke — Alt er mulig». Mattias tok kontakt med meg for fire år siden og ba meg besøke ham på Ski. Det ble uforglemmelig. Siden har vi holdt kontakt.
