«En forrykende 1.5 time med Bjørkvold!» — var meldinga dagen etter. Ja , forrykende ble det i en «Lofoten-sal», stappfull ikke bare av mennesker (rundt 200), men også av energi, begeistring og mening — og det på selve FN-dagen, mens krig herjer både i Ukraina og Midt-Østen. Ikke rart at vi avsluttet med «Med shall overcome someday» med stående applaus til et håp om fred som aldri må la seg knekke. Sang må tilbake til skolen som daglig fellesskap.
Bodø Gimt har fattet hva sang er for fellesskap i motgang og medgang: «Å eg minnest so vel dette land!» (Barndomsminne frå Norland» av Elias Blix) dundrer over stadion på hver hjemmekamp. Ikke rart at laget ligger på toppen av tabellen! Forrykende også det. Om vi sang denne sangen denne dagen sammen med meg? — Selvfølgelig. Så det dundret!
Her med Torill Lund som hadde invitert meg.
Med et ordentlig, akustisk instrument med (et flygel, faktisk), og en teknisk dyktig medhjelper ved min side tannlege Rolf som tok seg av powerpont-klikka, ble jeg frigjort på scenen til å formidle mitt. Det løftet seg virkelig.