Måned: desember 2019

Det ble et konstruktivt møte med Torstein Tvedt Solberg, nestleder i Utdanningskomiteen og Sangens talsmann på Stortinget. Det viste seg at han hadde hatt «Barnas egen sang» som en viktig bok i sin oppvekst. Da han fortalte meg dette som sitt første innspill, var samtalen straks på rett spor. Han skulle ta med seg mine innspill inn i APs programkomite, sa han og fortsatte:»Arbeiderbevegelsen må ikke glemme sine sangrøtter!» Jeg redegjorde for den musiske skolen på Vågå som Stoltenberg åpnet i mai 2011, men som ikke fikk noen framtid da ordføreren ble arrestert ikke lenge etter. Kanskje en skole basert på barns egen læring og med sang som nøkkel nå kan få en framtid barn fortjener?

Jeg gav ham to av bøkene mine, «Det musiske menneske» og «Grunntonen. Små sanger, mektige spor». Da jeg fortalte at «Grunntonen» startet med sangens betydning etter Utøya, sa han at jeg måtte komme dit og forelese. Det vil jeg svært gjerne!

Jeg hadde med meg til møtet mye dokumentasjon: Her er lista over vedlegg, den kan gi et inntrykk av hva vi snakket om:

Mektig ble det når flere kom strålende bort til meg før jeg begynte: «Takk for sist. I kinoen for 26. år siden … Husker duser du!?» Jeg nikker, husker. «Du signerte «Det musiske menneske», jeg har den hjemme. Nå gleder vi oss til å høre deg igjen …» Og jeg blir rørt, må svelge en klump i halsen og kjenner at liv har sammenheng og mening. Who could ask for anything more?

Salen var stappfullt, det måtte settes inn ekstrastoler. Her er et utsnitt av salen før jeg begynte.

Og jeg gjentar: Slike møter med oppgående, kunnskapsrike og kunnskapshungrige mennesker er en fryd!

Her er en takkens e-post i etterkant fra en som hadde kjøpt med seg lydboka mi (tre CD-er med utsnitt fra tre av bøkene mine der jeg leser med den musikken som hører til: «Musikk-Mennesker-Mening»): «Nå har jeg hørt på Deilig er jorden», cd1, helt herlig! Har en tøff nabo som er prest — hun kommer til å forstå dette og glede seg over det. Ville bare takke for din romslighet, humor og at du deler av din kunnskap. Mvh…

Her er Røde Kors-huset der jeg foreleste:

Her er Ellen Kværna som inviterte meg:

Og her er Stine loset meg fram gjennom Kongsberg og fikk all teknikken til å funke. Stor takk til deg:

Nytt er ikke fengsel-perspektivet i mitt liv med musikk. Aldri skal jeg glemme storfagsstudenter med prosjekt på «Botsen», Oslo Kretsfengsel. Sterkt i minne står også forelesningen for Justisdepartement høsten 2010, der kraften i det musiske skulle bygge bro innenfra til et utenfor der et fritt liv venter. Det endte med stående applaus fra 350 mennesker til «Brigde over troubled water». På Gardemoen (Clarion Hotel, Oslo Airport) denne dagen var vi ikke 350, men 20 ildsjeler som er med på å bygge mennesker i fengsel.Simen Rem, fritidsleder på Indre Østfold fengsel, han ba om en selfie i etterkant:

Hvorfor opp-ned? Ikke vet jeg. Men teknologi er underfundig: Kanskje er det fordi fengsling snur et menneskeliv opp-ned.

Det var Torunn Elise Kveen som inviterte meg. Hun åpnet med å synge en gammel folketone. Det satte en fin stemning til et krevende tema:

«KULTURBREV 2001»

I presentasjonen av meg i programmet skrev Torunn: «Ordet «musisk», tidligere et rent akademisk begrep, har festet seg i norsk kulturdebatt, så sterkt at musiske mennesker er innført som allment begrep i «Kulturbrev 2001″, der mer enn 20 norske kulturorganisasjoner henvendte seg til Regjering og Storting for å få løftet fram en mer helhetlig, musiske kultur — og kunstpolitikk — for landets skyld».

Jeg husker selvfølgelig godt at «Kulturbrev 2001» ble lansert i Det norske teater med kulturminister Ellen Horn til stede og at jeg holdt en åpningsforelesning. Men siden har jeg intet hørt — før nå. Hva skjedde videre med dette «Kulturbrev 2001». Hører dere: — Theo Koritzinsky og Johan Tønnesson — det var dere som satt dette i gang, og den gangen ba meg bidra.