Vågå, 20.9.-22.9—2019: Dobbeltfeiring, «Mester-møte» — glede og sorg

14.-15. november 2008 ble Arve Tellefsen og jeg invitert av Vågå kommune for å være med på å skape musisk oppmerksomhet rundt planen om et galleri Morten Krogvold-galleri i bygda. Morten Krogvold har jo gjennom ti-år holdt fotokurs i Vågå, de har satt Vågå på kulturkartet Norge. «Den første millionen til et Galleri Krogvold er nå bevilget!» kunne en stolt ordfører, Rune Øygard, bekjentgjøre, da denne helgen var over. En prosess, møysommelig løftet fram av mange gjennom mange år, var endelig blitt alvor.

Nå, i 2019 er ringen sluttet. Galleri Ullinsvin er åpnet, med Morten Krogvold som utstiller i en stor, moderne, lys sal på et gammelt tun med dype kulturelle røtter. Det var stort anlagt, kronprins og kronprinsesse, foretok den offisielle åpninga, Morten Krogvold er også Slottets hoff-fotograf, må vite. (Et dobbeltportrett av Mette Marit er den del av utstillinga). Den høytidlige rakk ikke jeg, invitasjonen til meg kom i seineste laget.

Solnedgangen spilte opp i farger som kontrapunkt til Morten K’s billedverden i mørke toner i svart-hvitt den kvelden jeg kom. «Stille lys»? Nei «Flammende lys»! sa Vår Herre — og spilte med:

Her var ikke bare fryd, men også streif av smerte på kveldshimmelen. For mannen som tre år tidligere så stolt hadde annonsert millionen til galleriet, Rune Øygard, var nå gjemt og tilsynelatende glemt i programmet, arrestert som han ble i 2011, anklaget for utuktig omgang med ei mindreårig jente. Også Vågå led da det skjedde, der hadde de elsket sin ordfører, han hadde vært en bauta i bygda — og for statsministeren en mangeårig venn og politisk forbilde. Nå, i 2019, satt han, ferdig sonet, men samtidig forlatt, Vågå feiret uten ham. En linje fra Händels «Messias» slo inn i meg: «He was despised and rejected by men».

Som del av galleriåpninga var det annonsert et «mestermøte», en dialog mellom Morten Krogvold og meg. Morten hadde bedt meg åpne med med fem minutter for at vi skulle komme godt i gang. Det passet perfekt. Jeg måtte få sagt at jeg savnet Rune Øygard som del av den feiringen han, historisk sett, skulle vært en del av. Da klappet noen i salen. Også Arve T. skulle rettelig ha vært her, la jeg til. «Arve skulle sikkert gjerne vært her, men han klarer seg godt uten — men ikke Rune!» avsluttet jeg. «Bring han tilbake til bygda, det vil gagne alle!». Morten og min verbal-lek — om og med det dypeste alvor — endte med sang fra et hundretalls mennesker og stående applaus: «Vi ere en nasjon vi med» — med undertekst. Det gledet mitt vemodige hjerte denne dagen.

Lørdagskvelden var det konsert med Iver Kleive (min student fra 1971) og Knut Reiersrud. Den droppet jeg, en invitasjon til middag hjemme hos Rune og hans Reidun hadde første prioritet.

Rune tok Eva og meg med på en makeløs biltur inn i Joutunheimen på søndagen før hjemtur. Her er vertskapet, Rune og Reidun (hun har stått hos i gode og onde dager) foran hytta si med Besseggen i bakgrunnen. Dette var en utrolig søndag, med sommervarme og høstfarger, her ved Gjende med 23 grader i lufta:

Morten hadde dobbelt grunn til å feire denne. Hans legendarisk fotoskole på Vågå feirer i år 30-årsjubileum. Her er bursdagskaka, den var del av en storslagen festmiddag, med gammalordfører Kjell Nyhus som klok og underfundig ordstyrar.

Workshop-deltakere fra hele landet hadde strømmet til for å feire sin lærer og forbilde. Det var makeløs å oppleve hvordan Mortens musiske arbeid med mennesker tilfører livsmening og ny retning i deres egne tonearter: «Foto — ergo sum!» «Det ble feira tre heile dagar til ende», står det gjerne i eventyret. Morten Korgvold og Vågå feiret fire dager til ende — fra torsdag til søndag. Men så var det altså en dobbeltfeiring det handlet om!

Jeg hadde et prioriert besøk til utenfor programmet disse dagene på Vågå: et besøk i Trudelutten musikkbarnehage:

Her er det barn fra ett til tre år, der sang blomstrer og språk er i sin vorden. Lene Grothe ombygde det ene huset på garden for å starte opp denne barnehagen

Den musiske kraften i den tidligste barndommen hadde vært— og er — mitt utgangpunkt da jeg sammen med Arve kom til Vågå i november 2018 for promovere drømmen om et Galleri Krogvold på Vågå. Vi hadde vært tre på scenen i et fullpakka Kulturhus den gangen (også Morgen er musikklidenskapelig!). Ta gjerne et titt på bloggen min for november 2008, det er bre å lete seg fram. Der finnes både bilder og kommentarer, Morten og jeg ser ut som lykkelige brødre med blomster og bustete hår!

Trøkket fra denne helga i 2009 avfødte i Rune Øygard noe mer enn et vågåsk galleri som skulle trekke folk til bygda. Han så også nå for seg en skole bygd på ideer jeg la fram. Som den fullblods politikere han var, tenkte han langsiktig: En sann musisk skole («Norges beste skole» kalte ha det ) vil trekke unge barnefamilier til Vågå og gi kommunen en varig og rik framtid. Det var hans drøm. «Bjørkvold, du har satt en ny himmel over Vågå!», det var hans ord. lOgså var vi i gang Gjennom 2 1/2 år ble planen politisk konsolidert: flere besøk på Stortinget med ulike komiteer, med skoleeier KS, Fylkesmann, Innovasjon Norge, hele veien til applaus vokste tanken stadig større — med klimaks 18. mai 2011: Statsminister Stoltenberg ankom med helikopter og åpnet skolen: Sola skinte den dagen, Vågå heiste flagget, alle elevene var pyntet med bunad (bilder ligger i bloggen!) Like over sommeren ble så Øygard arrestert, Vågå gikk kollektivt i svart — og skolen havarerte. Og Stoltenberg, som hadde hatt store forventinger? Han fikk mer en nok med 22. juli.

Ikke rart at jeg kom tilbake til Vågå med både glede og sorg i hjertet. Glede over Mortens urolige dobbeltfeirring, den frydet». Men sorg over en musisk skole som raste sammen før den var i gang, truffet av et lyn. Men møte med Vågå nå i 2019 (jeg hadde ikke vært her siden skoleåpninga i 2011, orket rett og slett ikke), har gikk meg nytt mot: Over høstferien tar jeg politisk kontakt. Det er stortingsvalg i 2019! Modellen jeg sitter med kan forandre hele skolenorge. Mente vi da, mener jeg nå!

PS Boka som denne skolen skulle bygges på, «Det musiske menneske», feirer for øvrig også 30-årsjubileum i år. Tenk om Vågå hadde hatt en trippel-feiring på Vågå nå i høst: Galleri-åpning, fotoskole og musisk grunnskole for barn! Morten ville ha frydet seg!

Et par dager etter at jeg kom tilbake fra Vågå, fikk jeg en mail. Her er noen linjer fra denne mailen:

Hei Jon-RoarTakk for fantastisk meistermøte i Vågå! Eg har hatt gleda av å høyre deg fleire gonger, og sist, før galleriopning, da du var i Vågå i samband med prosjektet Noregs beste skule, og startskotet for Trudelutten. Det var eit sterkt møte, også retningsgjevande for meg, som det var for Lene, for kva eg valde for liv og virke vidare. (Eg sat forresten og skuleåret 1997/1998 i same klasserom som Tuva på allmennlærarautdanning på Bislett. Hels henne gjerne!

Eg har fått e-postadressa di av Tora Sandbu, og tek kontakt med hatten til Studieforbundet kultur og tradisjon på. Vi arrangerer kvart år rundt 30 kurs i ulike fengsel rundt om i Noreg, i samarbeid med frivillige lag og profesjonelle aktørar …

25. nov arrangerer vi ein fagdag på Garder kurs- og konferansesenter, for instruktørar, kursarrangørar, fritidsleiarar og andre som er involverte i desse kursa på ulike nivå. Kunne du tenkje deg, og har du høve til, å kome denne dagen og halde ein foredrag for oss? Dette er ei samling menneske som saman jobbar med å halde på mennesket, skape mennesket, ta vare på mennesket og gjere mennesket i stand til å vende attende til livet etter endt soning, når det for mange er da soninga verkeleg startar. Korleis kan vi best jobbe med dette. Vi ville ha stor nytte og glede av å høyre ei tilnærming frå deg omkring dette. Tusen takk for måten du henta fram Rune på i Ullinsvin, og korleis du og Morten sette fingeren på soning etter soning og oppfordra vagveren til å sleppe Rune attende til livet. Den treng vi å høyre og bli gjort merksame på igjen og igjen. Det var godt å få applaudere for det.

Beste helsing

……….

Comments are closed.