4.9-9.9 — 2019: Færøyenes Kulturdepartement: Tre forelesninger om «Det musiske menneske»

Mannen bak invitasjonen, støttet av Kulturdepartementet : Jógvan Andrias Joensen, færøying med norsk fartstid som kultursjef i Fjaler.

Han hadde hørt meg på en forelesning i Førde våren 2008. Den gamle musikeren hadde våknet i ham: «Den mannen skal til Færøyene!»

Og sånn ble det. Støttet av Færøyenes kulturdepartement og med med Jógvan som ildsjel, kulturguide og musisk frende, holdt jeg tre forelesninger; en i Jógvans hjembygd, Klaksvik, for studenter, barnehageansatte og lærere, og to i Nordens Hus i Tórshavn, en for folk flest og politikere, og en for pensjonistene ((Landsfelaget Pensjonista).

Nordens Hus i Tórshavn, en fantastisk bygning med panoramautsikt utover Tórhavn. Her, i innganghallen er det et Steinway konsertflygel nede i amfiet. Nordens Hus åpnet i 1983, med nordmannen Ivar Eskeland som første direktør. Den store, skrå konsertsalen i underetasjen, der jeg holdt mine to Tórshavn-forelesninger var utstyrt ikke bare med et Steinway-flygel, men også med et klinkbygd trebåt på som fast interiør på den store scenen:

Fantastisk! Jeg er nå involvert i et prosjekt der nordiske, håndlagde, klinkbygde trebåter skal søkes inn på UNESCOS verdensarvliste. Og ble jeg møtt av dette! Kultur i dobbelt potens: musikk og båtbygging! Og ikke nok med det. I salen ved siden av konsertsalen ble Eva, og kona mi, og jeg invitert med i eldgammel, færøysisk /kjedesdans med balladesang (kvad). Både unge og gamle var med:

Denne ringdansen, med dype røtter i færøyisk kultur gir røtter og identitet og er med på en trend i tiden: Utflyttet ungdom flytter tilbake til Færøyene, optimisme og økonomisk opptur råder, kunne Jógvan fortelle oss. Han sang selv egne viser som avslutning på min første forelesning i Nordens Hus.

En kjempeopplevelse var det hele. Men det holdt virkelig på å gå galt med min forelesning. Den ene sentrale CDen jeg skulle bruke var borte!! Panikken tok tak i mellomgulvet. Hva skulle jeg gjøre!? Da kom jeg på at Grappa hadde lagt inn lydboka mi «Foten trår, hjertet slår. Musikk — Mennesker — Mening» på Storytel. Der lå lydsporet jeg var ute etter! Jeg takker av hjertet teknisk ansvarlig, Joakim Mollan Foldøy. 30 sekunder før forelesningen skulle begynne — gjennom et Google- og You Tube- og Grappa-mylder av apper og koder og telefoner — var alt på plass. Av hjertet takk, Joakim! Du redda denne dagen:

I 1972 hadde jeg en student som jeg husker godt: Astrid Luihn. Hun var gift med en færøying og skrev sin hovedoppgave om færøyisk rekkedanstradisjon. Jeg visste at hun hadde bosatt seg på Færøyene. Klart jeg nå, 47 år senere, gjerne ville treffe henne igjen. Jeg ringte henne, vi møttes, og en biografisk sirkel var fullført på et vis. Den gang på tidlig 70-tall var vi begge opprørere fra arbeiderklassen, jeg en nyansatt universitetslektor på 29, hun student på 22, begge med sans for Brecht, Eisler og Gisela May. Hun lånte meg plater fra DDR, husker jeg (jeg utga en bok om Eisler om Brecht i 1984), Det viste seg at hun nå var blitt en berømt, etablert billedkunstner. Klart jeg frydet meg!

I løpet av de fem dagene på Færøyene rakk jeg også å være med på åpningen av en storslagen musikkskole. Her var konsert med mannskor og blandakor, nyskrevet kammermusikk, klavermusikk, elektronisk musikk og hardrock, det hele,avsluttet med tre vers av den færøyske nasjonalsangen. Astrid Luihn hadde dekorert veggene med en visuell framstilling av færøyisk musikkhistorie. Så fikk altså Astrid her kombinert kunnskap fra sin musikkstudier med sin kunstnerbegavelse. Unikt, rett og slett:

Her er både noter og kor lagt inn, som dere ser, kombinert med natur

Jógvan kjørte oss rundt og fortalte: Her er 18 vulkanske øyer, flotte veier anlagt av engelskmennene under siste verdenskrig. her bor 51.000 mennesker, bratte fjellsider, maks høyde 880 meter, farlige strømmer i fjordene, eget flyselskap (Atlantic Air), eget flagg, mye turisme, ikke minst fra Norge, vill, grønn natur, brå værskifter fra sol til tåke, fra stille til storm. En altertavle sa sitt:

Her er fjorder og fjell (minner litt om nord-Norge), har er båthavn med mange slitte båter, her er mange hus med gress på taket, er er spor av gammel keltisk kultur, her er spesialtilberedt lammesteik (herlig!), her er varme mennesker som forstår norsk. Jeg kunne lite eller ingenting om Færøyene der ute i Atlanterhavet før jeg dro. Nå forstår jeg mer av verden — og takker!

Her er noen glimt fra dager med både sol og regn, still og vind: