Archive for 26/09/2019

Vågå, 20.9.-22.9—2019: Dobbeltfeiring, «Mester-møte» — glede og sorg

14.-15. november 2008 ble Arve Tellefsen og jeg invitert av Vågå kommune for å være med på å skape musisk oppmerksomhet rundt planen om et galleri Morten Krogvold-galleri i bygda. Morten Krogvold har jo gjennom ti-år holdt fotokurs i Vågå, de har satt Vågå på kulturkartet Norge. «Den første millionen til et Galleri Krogvold er nå bevilget!» kunne en stolt ordfører, Rune Øygard, bekjentgjøre, da denne helgen var over. En prosess, møysommelig løftet fram av mange gjennom mange år, var endelig blitt alvor.

Nå, i 2019 er ringen sluttet. Galleri Ullinsvin er åpnet, med Morten Krogvold som utstiller i en stor, moderne, lys sal på et gammelt tun med dype kulturelle røtter. Det var stort anlagt, kronprins og kronprinsesse, foretok den offisielle åpninga, Morten Krogvold er også Slottets hoff-fotograf, må vite. (Et dobbeltportrett av Mette Marit er den del av utstillinga). Den høytidlige rakk ikke jeg, invitasjonen til meg kom i seineste laget.

Solnedgangen spilte opp i farger som kontrapunkt til Morten K’s billedverden i mørke toner i svart-hvitt den kvelden jeg kom. «Stille lys»? Nei «Flammende lys»! sa Vår Herre — og spilte med:

Her var ikke bare fryd, men også streif av smerte på kveldshimmelen. For mannen som tre år tidligere så stolt hadde annonsert millionen til galleriet, Rune Øygard, var nå gjemt og tilsynelatende glemt i programmet, arrestert som han ble i 2011, anklaget for utuktig omgang med ei mindreårig jente. Også Vågå led da det skjedde, der hadde de elsket sin ordfører, han hadde vært en bauta i bygda — og for statsministeren en mangeårig venn og politisk forbilde. Nå, i 2019, satt han, ferdig sonet, men samtidig forlatt, Vågå feiret uten ham. En linje fra Händels «Messias» slo inn i meg: «He was despised and rejected by men».

Som del av galleriåpninga var det annonsert et «mestermøte», en dialog mellom Morten Krogvold og meg. Morten hadde bedt meg åpne med med fem minutter for at vi skulle komme godt i gang. Det passet perfekt. Jeg måtte få sagt at jeg savnet Rune Øygard som del av den feiringen han, historisk sett, skulle vært en del av. Da klappet noen i salen. Også Arve T. skulle rettelig ha vært her, la jeg til. «Arve skulle sikkert gjerne vært her, men han klarer seg godt uten — men ikke Rune!» avsluttet jeg. «Bring han tilbake til bygda, det vil gagne alle!». Morten og min verbal-lek — om og med det dypeste alvor — endte med sang fra et hundretalls mennesker og stående applaus: «Vi ere en nasjon vi med» — med undertekst. Det gledet mitt vemodige hjerte denne dagen.

Lørdagskvelden var det konsert med Iver Kleive (min student fra 1971) og Knut Reiersrud. Den droppet jeg, en invitasjon til middag hjemme hos Rune og hans Reidun hadde første prioritet.

Rune tok Eva og meg med på en makeløs biltur inn i Joutunheimen på søndagen før hjemtur. Her er vertskapet, Rune og Reidun (hun har stått hos i gode og onde dager) foran hytta si med Besseggen i bakgrunnen. Dette var en utrolig søndag, med sommervarme og høstfarger, her ved Gjende med 23 grader i lufta:

Morten hadde dobbelt grunn til å feire denne. Hans legendarisk fotoskole på Vågå feirer i år 30-årsjubileum. Her er bursdagskaka, den var del av en storslagen festmiddag, med gammalordfører Kjell Nyhus som klok og underfundig ordstyrar.

Workshop-deltakere fra hele landet hadde strømmet til for å feire sin lærer og forbilde. Det var makeløs å oppleve hvordan Mortens musiske arbeid med mennesker tilfører livsmening og ny retning i deres egne tonearter: «Foto — ergo sum!» «Det ble feira tre heile dagar til ende», står det gjerne i eventyret. Morten Korgvold og Vågå feiret fire dager til ende — fra torsdag til søndag. Men så var det altså en dobbeltfeiring det handlet om!

Jeg hadde et prioriert besøk til utenfor programmet disse dagene på Vågå: et besøk i Trudelutten musikkbarnehage:

Her er det barn fra ett til tre år, der sang blomstrer og språk er i sin vorden. Lene Grothe ombygde det ene huset på garden for å starte opp denne barnehagen

Den musiske kraften i den tidligste barndommen hadde vært— og er — mitt utgangpunkt da jeg sammen med Arve kom til Vågå i november 2018 for promovere drømmen om et Galleri Krogvold på Vågå. Vi hadde vært tre på scenen i et fullpakka Kulturhus den gangen (også Morgen er musikklidenskapelig!). Ta gjerne et titt på bloggen min for november 2008, det er bre å lete seg fram. Der finnes både bilder og kommentarer, Morten og jeg ser ut som lykkelige brødre med blomster og bustete hår!

Trøkket fra denne helga i 2009 avfødte i Rune Øygard noe mer enn et vågåsk galleri som skulle trekke folk til bygda. Han så også nå for seg en skole bygd på ideer jeg la fram. Som den fullblods politikere han var, tenkte han langsiktig: En sann musisk skole («Norges beste skole» kalte ha det ) vil trekke unge barnefamilier til Vågå og gi kommunen en varig og rik framtid. Det var hans drøm. «Bjørkvold, du har satt en ny himmel over Vågå!», det var hans ord. lOgså var vi i gang Gjennom 2 1/2 år ble planen politisk konsolidert: flere besøk på Stortinget med ulike komiteer, med skoleeier KS, Fylkesmann, Innovasjon Norge, hele veien til applaus vokste tanken stadig større — med klimaks 18. mai 2011: Statsminister Stoltenberg ankom med helikopter og åpnet skolen: Sola skinte den dagen, Vågå heiste flagget, alle elevene var pyntet med bunad (bilder ligger i bloggen!) Like over sommeren ble så Øygard arrestert, Vågå gikk kollektivt i svart — og skolen havarerte. Og Stoltenberg, som hadde hatt store forventinger? Han fikk mer en nok med 22. juli.

Ikke rart at jeg kom tilbake til Vågå med både glede og sorg i hjertet. Glede over Mortens urolige dobbeltfeirring, den frydet». Men sorg over en musisk skole som raste sammen før den var i gang, truffet av et lyn. Men møte med Vågå nå i 2019 (jeg hadde ikke vært her siden skoleåpninga i 2011, orket rett og slett ikke), har gikk meg nytt mot: Over høstferien tar jeg politisk kontakt. Det er stortingsvalg i 2019! Modellen jeg sitter med kan forandre hele skolenorge. Mente vi da, mener jeg nå!

PS Boka som denne skolen skulle bygges på, «Det musiske menneske», feirer for øvrig også 30-årsjubileum i år. Tenk om Vågå hadde hatt en trippel-feiring på Vågå nå i høst: Galleri-åpning, fotoskole og musisk grunnskole for barn! Morten ville ha frydet seg!

Et par dager etter at jeg kom tilbake fra Vågå, fikk jeg en mail. Her er noen linjer fra denne mailen:

Hei Jon-RoarTakk for fantastisk meistermøte i Vågå! Eg har hatt gleda av å høyre deg fleire gonger, og sist, før galleriopning, da du var i Vågå i samband med prosjektet Noregs beste skule, og startskotet for Trudelutten. Det var eit sterkt møte, også retningsgjevande for meg, som det var for Lene, for kva eg valde for liv og virke vidare. (Eg sat forresten og skuleåret 1997/1998 i same klasserom som Tuva på allmennlærarautdanning på Bislett. Hels henne gjerne!

Eg har fått e-postadressa di av Tora Sandbu, og tek kontakt med hatten til Studieforbundet kultur og tradisjon på. Vi arrangerer kvart år rundt 30 kurs i ulike fengsel rundt om i Noreg, i samarbeid med frivillige lag og profesjonelle aktørar …

25. nov arrangerer vi ein fagdag på Garder kurs- og konferansesenter, for instruktørar, kursarrangørar, fritidsleiarar og andre som er involverte i desse kursa på ulike nivå. Kunne du tenkje deg, og har du høve til, å kome denne dagen og halde ein foredrag for oss? Dette er ei samling menneske som saman jobbar med å halde på mennesket, skape mennesket, ta vare på mennesket og gjere mennesket i stand til å vende attende til livet etter endt soning, når det for mange er da soninga verkeleg startar. Korleis kan vi best jobbe med dette. Vi ville ha stor nytte og glede av å høyre ei tilnærming frå deg omkring dette. Tusen takk for måten du henta fram Rune på i Ullinsvin, og korleis du og Morten sette fingeren på soning etter soning og oppfordra vagveren til å sleppe Rune attende til livet. Den treng vi å høyre og bli gjort merksame på igjen og igjen. Det var godt å få applaudere for det.

Beste helsing

……….

4.9-9.9 — 2019: Færøyenes Kulturdepartement: Tre forelesninger om «Det musiske menneske»

Mannen bak invitasjonen, støttet av Kulturdepartementet : Jógvan Andrias Joensen, færøying med norsk fartstid som kultursjef i Fjaler.

Han hadde hørt meg på en forelesning i Førde våren 2008. Den gamle musikeren hadde våknet i ham: «Den mannen skal til Færøyene!»

Og sånn ble det. Støttet av Færøyenes kulturdepartement og med med Jógvan som ildsjel, kulturguide og musisk frende, holdt jeg tre forelesninger; en i Jógvans hjembygd, Klaksvik, for studenter, barnehageansatte og lærere, og to i Nordens Hus i Tórshavn, en for folk flest og politikere, og en for pensjonistene ((Landsfelaget Pensjonista).

Nordens Hus i Tórshavn, en fantastisk bygning med panoramautsikt utover Tórhavn. Her, i innganghallen er det et Steinway konsertflygel nede i amfiet. Nordens Hus åpnet i 1983, med nordmannen Ivar Eskeland som første direktør. Den store, skrå konsertsalen i underetasjen, der jeg holdt mine to Tórshavn-forelesninger var utstyrt ikke bare med et Steinway-flygel, men også med et klinkbygd trebåt på som fast interiør på den store scenen:
Fantastisk! Jeg er nå involvert i et prosjekt der nordiske, håndlagde, klinkbygde trebåter skal søkes inn på UNESCOS verdensarvliste. Og ble jeg møtt av dette! Kultur i dobbelt potens: musikk og båtbygging! Og ikke nok med det. I salen ved siden av konsertsalen ble Eva, og kona mi, og jeg invitert med i eldgammel, færøysisk /kjedesdans med balladesang (kvad). Både unge og gamle var med:

Denne ringdansen, med dype røtter i færøyisk kultur gir røtter og identitet og er med på en trend i tiden: Utflyttet ungdom flytter tilbake til Færøyene, optimisme og økonomisk opptur råder, kunne Jógvan fortelle oss. Han sang selv egne viser som avslutning på min første forelesning i Nordens Hus.

En kjempeopplevelse var det hele. Men det holdt virkelig på å gå galt med min forelesning. Den ene sentrale CDen jeg skulle bruke var borte!! Panikken tok tak i mellomgulvet. Hva skulle jeg gjøre!? Da kom jeg på at Grappa hadde lagt inn lydboka mi «Foten trår, hjertet slår. Musikk — Mennesker — Mening» på Storytel. Der lå lydsporet jeg var ute etter! Jeg takker av hjertet teknisk ansvarlig, Joakim Mollan Foldøy. 30 sekunder før forelesningen skulle begynne — gjennom et Google- og You Tube- og Grappa-mylder av apper og koder og telefoner — var alt på plass. Av hjertet takk, Joakim! Du redda denne dagen:

I 1972 hadde jeg en student som jeg husker godt: Astrid Luihn. Hun var gift med en færøying og skrev sin hovedoppgave om færøyisk rekkedanstradisjon. Jeg visste at hun hadde bosatt seg på Færøyene. Klart jeg nå, 47 år senere, gjerne ville treffe henne igjen. Jeg ringte henne, vi møttes, og en biografisk sirkel var fullført på et vis. Den gang på tidlig 70-tall var vi begge opprørere fra arbeiderklassen, jeg en nyansatt universitetslektor på 29, hun student på 22, begge med sans for Brecht, Eisler og Gisela May. Hun lånte meg plater fra DDR, husker jeg (jeg utga en bok om Eisler om Brecht i 1984), Det viste seg at hun nå var blitt en berømt, etablert billedkunstner. Klart jeg frydet meg!

I løpet av de fem dagene på Færøyene rakk jeg også å være med på åpningen av en storslagen musikkskole. Her var konsert med mannskor og blandakor, nyskrevet kammermusikk, klavermusikk, elektronisk musikk og hardrock, det hele,avsluttet med tre vers av den færøyske nasjonalsangen. Astrid Luihn hadde dekorert veggene med en visuell framstilling av færøyisk musikkhistorie. Så fikk altså Astrid her kombinert kunnskap fra sin musikkstudier med sin kunstnerbegavelse. Unikt, rett og slett:
Her er både noter og kor lagt inn, som dere ser, kombinert med natur

Jógvan kjørte oss rundt og fortalte: Her er 18 vulkanske øyer, flotte veier anlagt av engelskmennene under siste verdenskrig. her bor 51.000 mennesker, bratte fjellsider, maks høyde 880 meter, farlige strømmer i fjordene, eget flyselskap (Atlantic Air), eget flagg, mye turisme, ikke minst fra Norge, vill, grønn natur, brå værskifter fra sol til tåke, fra stille til storm. En altertavle sa sitt:

Her er fjorder og fjell (minner litt om nord-Norge), har er båthavn med mange slitte båter, her er mange hus med gress på taket, er er spor av gammel keltisk kultur, her er spesialtilberedt lammesteik (herlig!), her er varme mennesker som forstår norsk. Jeg kunne lite eller ingenting om Færøyene der ute i Atlanterhavet før jeg dro. Nå forstår jeg mer av verden — og takker!

Her er noen glimt fra dager med både sol og regn, still og vind:

4.9-2019: På vei til Færøyene i kveld

Jeg er invitert til Færøyene, reiser i kveld med Eva og blir der i fem dager. Dette er en kultur der sang vernes i skolen. Det ønskes en forelesning for skolefolk, en forelesning for politikere og allmennhet og et foredrag for eldre. Tre foredrag på fem dager — det blir krevende. Her er linken som er sendt ut i forkant av foredrag i Nordens Hus i Torshavn:

https://www.nlh.fo/sk/#/4489/tad-musiska-menniskja-ein-odrvisi-laerutilgongd

Mer følger etter hvert. Jeg både gleder og gruer.

Gleder meg til å møte folk et sted jeg aldri har vært.

Gruer: Holder kreftene?