12.6. – 2019: Skolenes sangdag i regi av «Musikk i skolen»

Først var det stor mobilisering i Oslo Konserthus med tusen skoleelever i salen og Oslo Filharmonien på scenen i en times sang- og musikkmobilisering. Oslos varaordfører hilste de frammøtte, to statsråder sa kortfattet sitt om hvorfor sang er viktig i skolen: Kulturminister Grande påpekte viktigheten av å kjenne kulturarven, Sanner understrekte viktigheten av fellesskap i flerkulturelle klasser. De ble begge sittende nesten helt til slutt. Bra! På scenen sang et barnekor bra (ledet av min gamle student Tone Ophus). De var rundt 25 elever — alle hvite (neste alle jenter)

stikk i strid med Sanners flerkulturelle poeng,

som sang bare nye, ukjente, litt rocka sanger med innøvde bevegelser —

stikk i strid med Grandes kulturarv-poeng.

«Hva med et arrangement av Prøysens «Nøtteliten», med spontant sangtilsvar fra tusen struper i salen»? spurte jeg sidemann Bjerkestrand, vi satt blant inviterte gjester på rad 34, andre balkong. Jeg tror han var enig i det.

Det kjennes litt rart, en sånn dag, her er mange kjente, tidligere studenter som hilser raust, her med Edle Stray-Pedersen (til venstre) som leder Operaens barnekor og Tone Ophus, denne dagens dirigent for elevkoret på scenen.

Klokka 16.00 var det demonstrasjon i regnvær foran Stortinget for «Sang tilbake til skolen!», med over 18.000 facebook-underskrifter, backet opp av 33 organisasjoner.

Her var det sangkultur-forankret allsang, her nevnt i sangrekkefølge: «Per Spelmann», Prøysens «Soltrall», Trond-Viggos «Tenke sjæl», Dolmen & Lorentzens «Grevling i taket» og Egners «Dyrene i Afrika», alt med live komp. og sangstøtte fra oppsatt telt. Vi avsluttet med ABBAS «Thank you for the music, teksten oppsummerte mye der og da.

Mitt bidrag denne dagen var en appell og påminnelse på side 25 i Klassekampen:

TA SANGEN TILBAKE TIL SKOLEN!

Sang er en organisk del av barns lek. At dette ikke eksplisitt er løftet fram i forslaget til læreplanfornyelsen 2020, er forbausende og svekker i avgjørende grad planens tanke om lek som viktig læringsnøkkel. Lek uten sang er ikke bare et meningsløst paradoks som Fagfornyelsen 2020 ikke kan være faglig bekjent av. Det virker rett og slett mot sin læringshensikt.

Dette vet vi forskere: Morsstemmen med dens musikalske kvaliteter — tonefall, klangkjerne og rytmer —  ligger langtidslagret i det ufødte barnet og gir kommunikativ flying start mellom mor og barn like fra første levedøgn. Livsforankring og læring er i gang! Barnets hjerne og dens utvikling er innrettet mot morstemmens klangverden. Fra første levedøgn lekes barnet musisk inn i verden. Kroppslige kjærtegn, vuggende rytmer og godsnakking i et helt eget tonefall (motherese), er universelle grunnelementer i en gryende kommunikasjon mellom mor og barn. Her flettes også sang inn, både de gamle-gode, tradert fra generasjon til generasjon (”Bake kake søte” …) og improviserte innfall. En syngende lekenhet blir stadig mer interaktiv gjennom første leveåret. I halvtårs-alderen er språklydene fonetisk lagret, inn i andre leveår kommer de første ordene, inn i tredje leveår verbalspråkets. Barnet vet hele veien hva som kommer og leker klukkende med, gjerne med hele familien som musisk heiagjeng. Erfaringene tar barn med seg inn i barnehagen der spontansang blir en integrert del av kreativ språkutvikling. Det utvikles en felles sangkode barna imellom. Integrert i lek og sosialt fellesskap oppstår trekk av barnekultur. De aller fleste barn lærer å snakke aksentfritt før de er fylt tre år — uten systematisk pedagogisk instruksjon og ”tidlig innsats”. Millioner av disse barna utvikler flerspråklighet. Her er intet nettbrett, her er rytmer i sving, her er sosialt fellesskap og sang, omsorg og energi, latter og lek. Dyplæring på barnets premisser, underbevisst og limbisk forankret. Flytter familien utenlands et års tid, vil også 10-åringen ta til seg landets nye språk — flytende (”sensitive learning phase” fram til pubertet).  Da er familiens spontane læremestre skiftet ut med forbilder i gata eller venner i skolegården. Normalt skjer dette i løpet av få måneder. Hørbart i tale, synbart i kroppens bevegelser.

Dette tar barn med seg inn i skolen. Det er en ressurs skolen er forpliktet til forvalte videre og vedlikeholde som del av barns egen livskompetanse. Derfor er følgende høringsforslag sendt Utdanningsdepartementet for vurdering og tatt inn i Fagfornyelse 2020:

SYNGENDE SKOLER” sang muntlig integrert i alle språkfag på alle trinn:

  • norsk (fra 1.trinn)
  • flerspråklige klasser med sanger fra ulike kulturer (fra 1. trinn)
  • engelsk (fra 1.trinn)
  • fremmedspråk (fra 8. trinn), her etter hvert i kombinasjon med kognitiv læring

Å lære språk og kultur gjennom sang i en muntlig, sosial kontekst er barnets musiske hjemmebane. En variant av Paulo Freires De undertryktes pedagogikk.

Comments are closed.