Da filmen var ferdig (1996), spurte filmfolka om de kunne få rettighetene. Jeg var dum nok til å si ja og har siden angret mange ganger. En ting er det økonomiske for meg: NULL. Men viktigere: Jeg har ikke hatt noen styring når hundrevis fra Norge, og faktisk rundt omkring i verden for øvrig, har spurt etter den. I sin tid, finansiert av NORAD, ble den oversatt til flere språk, men for meg var det umulig å hjelpe folk. Etter hvert ble filmen solgt gjennom Norsk filminstitutt kun i norsk versjon, senere også på DVD. Bra, men ikke lenger nok. For nå er heller ikke den norske versjonen å få kjøpt gjennom Norsk filminstitutt. Men noen, jeg vet ikke hvem, har lagt den engelske versjonen ut på YouTube («When the Moment sings»). Mange har takket varmt.
Så er det altså at jeg får mail og telefon fra nok en kvinne som vil ha tak i filmen. Og jeg forteller henne hva jeg har skrevet ovenfor: Dessverre, det lar seg ikke lenger gjøre. Men denne kvinnen gir seg IKKE! — Og LYKKES. For et par dager siden skrev hun til meg:
«Takk for gode råd og hyggelig samtale! Det ble en spennende formiddag, og jeg sitter her med filmen på DVD. Nasjonalbiblioteket kunne fortelle meg at de for flere år siden distribuerte DVD’er med denne filmen til lokale biblioteker i Norge! Jeg syklet 4 km til Sandnes bibliotek som hadde den klar til utlån i 4 uker. Hvordan dette henger sammen med rettigheter vet jeg lite om, men jeg vil gjerne takke deg på vegne av mange for din entusiasme og formidlingstalent i forbindelse med filmens tilblivelse.» Ha en fin langhelg! Gode hilsener fra Tale Marie Simonsen.»