I 2018 ble Vidar Sandbecks 100 år-jubileum markert med konserter og bok. Jeg har bidratt i boka med kapitlet «What a sad thing being funny. Om Vidar Sandbecks sanger». Sliki jeg ser det, var Sandbeck en depressiv visesanger som gjemte sin mørke melankoli i kronisk dur og muntert vidd. Han prøvde å spille seg løs fra barndommens beske fattigdom som klassisk stjernefiolinist — uten å lykkes. Min vei inn i Sandbecks sanger var hans strålende prosa. Selvbiografien i sju bind: som begynner med Fy skam deg! (1977) er stor diktning og rager høyt i norsk etterkrigslitteratur.
I boka er det mange som bidrar, blant andre: Knut Kjeldstadli om samfunnet som skapte Sandbeck, Hans H. Skei «Drømmen om Amerika», Kjartan Fløgstad: «Slager som kunst», Ole Karlsen: «Fattigdommen syng», Synnøve Sakura Heggem: «Paradisviser og provinssalmer».
Boka kan bestilles gjennom post@opplandskebokforlag.no. Den er vel verd å skaffe seg! synes nå jeg.