Det var organist og klokkenist Vegar Sandholt som inviterte. I hjembygda Eidsvoll har han satt i gang et enestående prosjekt: Å allsangsynge seg gjennom Mads Bergs «Skolens sangbok» på Kulturkafe Henrik. Oppslutningen har vært stor, 10 samlinger har de hatt til nå. Wergeland ville sikkert ha frydet seg! Ikke rart jeg gledet meg til å bidra i et så musisk sangmiljø!
Per-Erik Lie, venn av Vegar og Olavsgutt-venn av meg, tok seg av transporten opp til Eidsvoll, med masse musikkprat underveis. Da Vegar fortalte at Freia nå stopper produksjonen av Lohengrin — bestilt av Freia-eier Johan Throne Holst og tegnet av Henrik Bull i anledning av førsteoppførelsen av Wagners «Lohengrin» i 1911 (Bull var Nationaltheatrets arkitekt) — måtte jeg fortelle at det gjerne vanket en Lohengrin-sjokolade når jeg sang for mormor som gutt. Jeg glemte å føye til at jeg senere, som brunstig tenorspire, innstuderte Gralserzählung fra Lohengrin med Olavsguttenes dirigent Ragnvald Bjarne. Nok om det. Da Vegar ønsket meg velkommen foran en tettpakket Henrik Kulturkafe, fikk jeg som velkomstgave tre Lohengrin! Han hadde løpte rundt i Eidsvoll-butikkene på Lohengrin-jakt før jeg begynte (skynd dere å kjøpe, denne sjokoladen er snart utsolgt over hele landet etter meldingen om produksjonsstopp!):
Ikke rart at jeg ble gira etter en sånn åpning! Her er Vegar Sandholt med et Henrik Wergeland-bilde i bakgrunnen:
Flere kom fram og takket for sist før jeg begynte. En kvinne ba meg signere et eksemplar av «Det musiske menneske», hun hadde kjøpt den på forelesning med meg i 1992. En annen ba meg signere et ex av «Skilpaddens Sang» fra en forelesning i 2001, «en yndlingsbok!» sa hun.
Jeg startet med å fortelle om Wergeland-påvirkingen i min egen familie, tre Suttung-beruste barn fikk med seg Wergelands diktning nærmest intravenøst, de er alle varig preget. «Sang er det første vi møter og det siste vi mister!», fortsatte jeg, «så her blir det ikke utdelt kopier av sangtekster!». Vi kan sangene utenat, bokstavelig talt «by heart». Vi er bærere av landets hukommelse, fra generasjon til generasjon!» Og jeg måtte få med et Wergeland-sitat: «Du i ditt hjerte før i din panne finne det sanne!»
Og det ble virkelig sunget fra hjertene denne ettermiddagen på Eidsvoll, godt understøttet av to gamle Olavsgutter på bordet helt fremst: Per-Erik Lie (til venstre) og Olav Midthun (til høyre), med, Barbara Kay, Solistkor-sanger og kantor mellom seg:
«Et fyrverkeri!» sa blant annet en sms-melding da det hele var over.
Det sluttet med blomster på en bakgrunn av tre vers av «Vi ere en nasjon vi med» (Jeg hadde nettopp påvist Wergeland-spor på baksiden av våre nye førerkort.)
Vakre blomster — det stemte godt på Kafé Henrik. For Wergeland var også blomstenes dikter, ikke sant?