Sigvald Tveit
8. januar døde Sigvald Tveit. Han var en himmelvendt salmeforsker og jordnær komponist, min nære venn og kollega ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo.
Troen var Sigvalds livsforankring. Som kirkemusiker var han både organisator, komponist, dirigent og organist. ”Om alle mine lemmer” (tekst Petter Dass) regnes blant hans mest kjente salmemelodier. Av større kirkemusikalske verk må særlig nevnes ”Visst skal våren komme” (tekst Eyvind Skeie) og ”Herr Petters lovsang” (tekst Edvard Hoem).
Johann Sebastian Bach var Sigvalds musikkforankring. Hovedoppgaven hans om Bach førte til fast stilling som universitetslektor (1973). Han fikk hovedansvaret for satslæreundervisningen og utgav Harmonilære fra en ny innfallsvinkel (1984).
Etter USA-studier ved Grove School of Music (1978-79), innførte han storband-arrangering i satslærefaget. Faglig referanse: Duke Ellington. Og studentene frydet seg. Hollywood-studiene vekket også en ungdomskjærlighet: film! Vi delte forelesninger i filmmusikk, Sigvald og jeg. Tilbake i Oslo fortsatte han sine komposisjonsstudier, nå med Olav Anton Thommessen på Norges Musikkhøgskole. Concerto for Symphonic Orchestra and Accordion er fra denne perioden.
Sigvald Tveit var en musikkformidler av rang, nettverket hans var landsomfattende. Han delte sin musikk også med land langt fra Norge. Travel var alltid Sigvald, det var som om det hastet. Og brått tok det slutt. Alzheimers sykdom tok de siste 10 årene av hans liv. 73 år ble han, spilleklar til det siste.
I tospann med Eyvind Skeie ble Sigvald Tveit landskjent gjennom NRKs Portveien og Sesam Stasjon. I Morgendagens søsken ble et hundretalls sanger samlet. En av sangene har blitt en del av norsk julesangkanon: ”Tenn lys”. Nå tennes lys for Sigvald Tveit.
Jon-Roar Bjørkvold
Sigvald Tveit, minneord i Uranienborg kirke, 21.1–2019.
av JON-ROAR BJØRKVOLD
Og det er det stora,
og det er det glupa,
at Merket, det stend
om Mannen, han stupa.
- Det var stor feiring da Sigvald fylte femti.
- Kjære Sigvald! Da stod du fram og sang.
- Vi husker hva du sang!
- Du satte deg ikke ned ved piano og sang en av dine salmer.
- Nei, du stod fram med håndholdt mikrofon, og sang ”My Way” – med storband-komp på tape.
Hva betydde det!? Hva ville du si, formidle?
Sigvald selv kan ikke lenger svare. Så la meg prøve, som hans nære venn.
Ja visst!!! Du hadde opplevd Frank Sinatra live og aldri kunnet glemme det, sa du engang til meg. ”Hvilken stemme! Hvilken musikalitet, hvilken scenemagi!” Og nå stod du her og sang Sinatras signatursang nummer 1! — Your Way!
Det var studieåret ditt i California som slo inn som musisk statement: ”Også dette er meg!”
Dessuten sang du med storband-komp — sikkert ditt eget!
Engang hadde du, barnslig stolt, vist meg en konsertbillett. Den var til en Ellington-konsert i Njård-hallen da du var 16.
Du hadde reist inn til Oslo ens ærend.
Den konsertbilletten tok du vare på livet ut. Den ble pantet til din storband-lidenskap som musiker — Your Way!
Musikalsk flerspråklig ble du altså. Bach-kyndig på orgelkrakken, Ellington-kyndig som arrangør og instruktør. Begge søkte de Gud med sin musikk, som du: Allmighty God!
I din 50-årstale sa du også dette:
”Hvis jeg blir syk og blir liggende på et sykehusrom over lengre tid, vil jeg ha installert videoskjerm og se film!”
Ikke vet jeg om du noen gang fikk oppfylt dette ønsket ditt.
Men dette vet jeg: I Hollywood, filmens Mekka, møtte du noen av vår samtids mest berømte filmmusikk-komponister. Også de var med på å forme din vei.
En personlig hilsen fra mannen bak ”Pink Panther” og ”Moon River” sier sitt:
”To my dear friend Sigvald Tveit. Henry Mancini”.
Og det stoppet ikke der. Du fikk din Hollywood-lærer David Raksin — medkomponist i Chaplins ”Modern Times”— til Norge og vårt institutt til et seminar vi hadde sammen om musikken i Chaplins filmer.
Veien videre? Er det stopp nå??
”Sigvalds vei går videre inn i himmelen, han beriket så mange!”, sier Troen og gir håp.
”Hans vei går iallfall videre her på jorda!”, sier barn og gir visshet.
FOR:
- I ti-tusentalls vil barn i stadig nye generasjoner,
- år etter år,
- fortsette å tenne fire adventslys
- og fylle barnehager og skoler rundt om i hele Norge
- med en Sigvald Tveit-melodi de elsker,
- lutret gjennom musikalske forbilder
- han selv elsket.
- His WAY!
Og det er det stora,
og det er det glupa,
at Merket, det stend
um Mannen, han stupa.
TAKK
I dag (23.2.2019) sendte Ane, Sigvalds yngste datter med en takk. Det fulgte med et bilde, det siste av Sigvald og meg sammen. Det er tatt halvannet år før han døde. I bakgrunnnen: Chateau Neuf, der Sigvald og jeg jobbet sammen i mange år ved Institutt for musikkvitenskap, UiO:
