Her er Vivian med Kongens fortjenestemedalje og sin stolte mann: Per Haugan. Stolt og glad var også jeg, invitert til feiring sammen med min Eva. Vi har kjent Vivian helt siden 1979, da Cappelen forlag utga «Barnas egen sangbok». Den lever fremdeles i beste velgående:
I 2016 oppsummerte Vivian 50 år som kunstner og illustratør i en egen bok. Her er Trond-Viggos «Kroppen», her er Bjørn Rønningens «Fru Pigalopp», her er Alf Prøysens «Geitekillen som kunne telle til ti», her er «Barnas egen sangbok» og mye, mye mer.
På baksiden av denne boka har jeg skrevet:
«Et liv med blyant og pensel» er norsk mediehistorie. Like siden fjernsynets barndom har Vivian Zahl-Olsen-tegninger festet seg varig i hjertene til hundretusener av nordmenn, beriket og berørt. Få, om noen, har kommet visuelt tettere på barnekulturen enn nettopp henne. «Barnas egen sangbok», som har blitt en klassiker, ble vårt store samarbeidsprosjekt.
Det var nok denne boka som brakte Vivian til slottet. Gartulerer, kjære Vivian!