Hei Jon-Roar!
Tusen takk nok en gang for en fantastisk opplevelse sammen med deg på Vinstra videregående i dag. Det var magi! Håper du er på god vei hjem nå. Vi har vært samlet på kulturavdelingen frem til nå, og det hagler med godord om deg og ditt foredrag!
Erik T.
Livet er gåtefullt, helsa også.
Jeg var invitert til Vinstra, kulturetaten der hadde hørt meg for noen år siden på en nasjonal konferanser om ungdomsklubber og ville gjerne dele en «uforglemmelig opplevelse» med resten av kommunen. Hvem kan si nei til sånt, jeg sa ja, enda jeg visste at det ble en lang togreise.
Det er en stund siden jeg sa ja, og i mellomtiden har jeg pådratt meg hjerteproblemer som ikke har blitt bedre i sommer. For første gang var jeg derfor inne på tanken om å avlyse. Men jeg endte med å dra, nølende usikker. Og så endte det etter 2 1/2 time med stående applaus fra over 200 mennesker i en tettpakket sal:
«Magi!» skrev altså Erik Tøftestuen i mailen til meg. Og magi ble det også for meg. For borte var hjertesvikt og kortpustethet, fram kom kraft og flow gjennom en hel ettermiddag: «Musisk integrering» var forelesningens tema. — Og musisk gjenintegrert ble faktisk jeg — fra defensiv syk til offensiv levende, mot alle nøkterne odds. Hvem skulle ha trodd dette? Kanskje Vinstra, som hadde invitert meg, men iallfall IKKE jeg! Hva skal jeg si til legen når jeg kommer til avtalt time på fredag, beviselig kortpustet, men musisk frisk til tusen for noen dager siden?!
Mari Grasbakken som møtte meg på Lillehammer og kjørte meg til Vinstra for at jeg av helsemessige grunner skulle slippe å ta et tidligere direkte tog. Takk, Mari! OG: Erik Tøftestuen, som inviterte meg. Takk, Erik!