Stappfull sal, alle trinn, 250 studenter, to timer på formiddagen (med utgangspunkt i «Det musiske menneske»), to timer på etter middagen (med utgangspunkt i «Grunntonen»). Sterkt ble det, tett ble det. Et løft.
Det var Hanne Lund-Kristensen som inviterte meg. Vi har kjent hverandre siden 1992, da Hanne kom til mitt kontor for å få skikk på sin hovedoppgave i pedagogikk. Nå er hun fagansvarlig for førskolelærerutdanninga i Drammen. Hanne ønsket at anslaget skulle være «The Red Rubber Ball» fra «Det musiske menneske», en anskueliggjøring av at læring og integrering skjer gjennom lek og kropp, sosialt og analogt. Klart jeg sa ja! Om jeg hadde med meg «the red rubber ball? Selvsagt:
Her med Hanne i midten og Trond Waage, leder for førskolelærerutanninga på Høgskolen i Sør-Øst Norge. Trond Waage, (som var barneombud etter Trond Viggo Torgersen) fortalte salen i etterkant at han ofte erfarte at «The Muse Within» (den amerikanske utgaven av «Det musiske menneske») ble referert med stor respekt til når han reiste rundt til europeiske land for å promovere ideen om Barneombud på oppdrag fra FN og UNICEF. Klart det var hyggelig å høre.
Økta etter lunsj tok altså utgangspunkt i «Grunntonen», med dens anslag i en 22.juli-erfaring: Da katastrofen rammet ble Norge et syngende folk. Etterpå kom en ung kvinnelig student bort til meg: «Jeg var på Utøya. Takk for din forelesning. Du har styrket meg!»
Sang i norske barnehager handler om musisk nasjonsbygging der vi alle er med. Det fattet den tettpakkede salen med studenter denne dagen i Drammen. Så viktig er den jobben som venter dem.
Takk, Hanne, for invitasjonen. Det var et møte med 2018 som i meg vil vare. Glemme vil jeg heller ikke at jeg ble møtt med flagg da jeg kom!
