Jeg har sagt det før: Disse seniorakademiene er gull verd, både for hver enkelt og som en grunnpuls i landets kulturliv. Så skulle jeg a også snakke om «Grunntonen» i land og folk, disse sangene, formidlet fra generasjon til generasjon, som gir Norge og folk flest forankring i en stadig mer kaotisk/myldrende hverdag.
Vi var mange:
Det var lederen Tore Aschim som inviterte til årets første møte.
Dagen etter skrev han:
Kjære Jon-Roar Bjørkvold!
Takk for i dag! Det er første gang jeg har opplevd stående applaus i Seniorakademiet. Ca. 270 tilhørere. « Det ble en stor forestilling i dag. «Et crescendo» var meldingen jeg fikk på min mobil.
Særlig stas for meg, som gammel Olavsgutt, var det å treffe på to andre gamle Olavsgutter som hadde meldt seg på:
Bjørn-Petter Ekeli (til venstre, i sin tid en kraftfull sopran) og jeg var med på Olavsguttenes Amerika-turne 1956-57, Gunnar Falch-Pedersen hadde gått i stemmeskiftet og sluttet før vi begynte.
Kulturhuset i Aschim kunne by på en topp Bechstein-flygel. Gaven jeg fikk i etterkant stod i samme stil, — Askim-kultur på sitt bokstavelig talt beste:
