Dette ble en dag med mykje varme og mykje lys:
Været: Nordnorsk sensommerlys, gnistrende høstfager fra trær og fjell, speilblank fjord — taxiuren fra Evenes til Harstad var et energiløft.
Åpning (Jeg var lovet en «overraskelse»): Blandakoret fra St. Olav sykehjem i rødt med kantor Wolfgang Schmitt ved pianoet i kjole og hvitt: Theodorakis’ «En sang om frihet» grep hjertene:
Det finns et hav som ingen ser,
det finns en grav der ingen dør,
det finns en sol som ej går ner
det finns en strand i varje själ.
En brakapplaus fulgte de gamle sangere ut av auditoriet, noen demente, noen i rullestolt — alle salig stolte!
En bedre ansats kunne ingen foreleser ha fått når temaet for dagen var gitt: «Sang bygger folk, bygger land». Så endte denne tre timers forlesningen da også med stående applaus fra drøyt 200 studenter (her ennå stittende, lyttende og syngende):
«Tusen takk for sist! En uforglemmelig forelesning og et uforglemmelig møte med deg! Dette vil vi leve lenge på», skrev Mona Stenhaug Johannessen i etterkant, det var hun som inviterte meg til Harstad som del av forskningsdagene 2017:
Med Mona på brygga da det var over.
Skjønt over? Harstad fulgte opp ved å by på fersk kveite-middag:
og retur til Evenes i vakker kveldsol med en syngende Mona bak rattet gjennom et trolsk kveldslandskap:
Når jeg så fikk vite at Harstads ordfører er kona til Lars Bremnes, min gamle student og Olas bror, stemte alt på et vis denne dagen. Vi var alle beriket. Mykje varme og mykje lys.
Noen dager senere fikk jeg en mail fra en av studentene som vel bekrefter nettopp dette:
Det er lenge siden jeg har møtt noen som brenner så mye for noe, som Jon-Roar Bjørkvold brenner for musikken. Det var en glede og en fryd å høre på hvordan Jon-Roar forklarte hvor stor del musikken har i våre liv. Han forklarte det at musikk kobler generasjoner sammen, at musikken til og med bygger nasjoner.
Og ikke minst lærte jeg mye om meg selv. Dette var en flott opplevelse jeg ikke ville vært foruten.
Terningkast 6
Mvh Daniel Nyquist