Her et noen tilbakemeldinger på mail, de sier mye om et savn. (Hva som har kommet inn på facebook vet jeg ikke, jeg er ingen facebook-ekspert. Men det aner meg at det er mye):
Hei; Hjertelig takk for en fremragende viktig og god tekst i Klassekampen! Send den i tusen ex til kunnskapsdepartementet!
Alt godt, beste hilsen
Markus Lindholm, PhD
Forskningsleder / research manager
Norsk Institutt for Vannforskning/NIVA – Norwegian Institute for Water Research
******************************************
Hei
Takk for godt innlegg. Undertegnede har vært grunnskolelærer i 40 år og sendte deg en gang en video fra Zambia. Jeg liker tankene dine og er blitt inspirert av dem i undervisningen. Jeg har to saker jeg vil skrive til deg om. Først et eksempel på at du har rett. Så et hjertesukk.
Den siste tiden jeg ble lærer ble jeg litt gal i positiv forstand, musisk i din terminologi. Jeg hadde en tredje klasse i mattematikk og det gikk tungt. Ungene hadde liten interesse og framgang og jeg synes klassen var treg. En helg hadde jeg bøkene hjemme for retting, og jeg ble deprimert. Jeg tenkte at nå måtte jeg gjøre noe. Så limte jeg inn to A-4 ark med norske Mads Bergsanger. Astid, mi Astrid, Mannen gikk seg ut på seiegrunnen, Mannen gjekk seg i vedaskorg med 20 vers osv. Så begynte vi hver mattetime med å synge /lære disse sangene, kanskje 10 minutt. Etterhvert lærte de sangene. En kunne endog Mannen gjekk seg i vedaskog alle 20 versene som om han skulle være fra Færøyene. Det rare var at matteinteressen økte og ungene ble ganske flinke, både i matte og til å synge norske sanger.
Hjertesukket. I min lærergenerasjon kom mange med videreutdanning i musikk. Det ble en uskrevet lov at enten måtte du ha videreutdanning i musikk eller synge i bygdas kor for å kunne synge i klassen. En fæl misforståelse. Min påstand er at den akademiske musikkutdannelsen har ødelagt sangen i skolen, i klasserommet.
Ha en god dag og fortsett med å skrive om disse tingene.
Knut O. Mygland
*****************************
Hei,
flott at du tek opp manglande songopplering i skulen. Håper barn og unge snart kan få ta del i songskattane våre i skuletida.
Skuledagen min tok til med song, og vi avslutta med song. Evig takksam.
Ein stor takk åt deg som skriv om dette,
Bestehels
Elin Judit Straumsvåg
*******************************
Hallo,
Las med interesse kommentaren din i dagens KK og kjem med følgjande anekdote: Vi var tre kollegaer på oppdrag ute i den store verda. På vegen heim kom vi opp i ein litt farleg, panikkframkallande situasjon, og etterpå diskuterte vi kva automatisk reaksjon kvar av oss hadde. Den eine hyperventilerte, den andre sovna, medan eg song. Det gjekk opp for meg at eg alltid tyr til song når eg er oppe i kritiske situasjonar. Dette er sikkert lært, både mormor og mor gjorde det same, og med opphavet mitt i bedehuskulturen, er det gjerne salmar eg tyr til, trass i at eg for lengst er utanfor bedehuset. Dei gamle salmane er ofte svært vakre, og eg tykkjer det same no i min ikkje-religiøse tilstand. Ein venn av meg, fødd inn i ein muslimsk kultur, men no agnostikar eller ateist, seier det same: det er dei religiøse songane og melodiane som vekkjer dei djupaste kjenslene i han.
Elles er det å leggja til at dei tilsette som eg var leiar for i den tida eg var i arbeid, såg uroleg på meg når eg song. Var det krise i utvikling?
Med vennleg helsing
og takk for fint innlegg
Lajla Blom