La meg begynne med slutten for en gang skyld, mailen jeg fikk i etterkant. Den sier noe om kvelden på Tangen:
Kjære, kjære Jon Roar!
Tusen takk for en strålende kveld! Vi var 72 til stede, og du hadde
oss i din hule hånd. I tillegg til alt det gode du fikk formidlet, ga
du oss en flott start på programmet vårt denne høsten. Du skal vite at det var mange tilstede som aldri har vært på Fredheim tidligere, og også flere som ikke kjente til Ingeborg eller Suttung. Disse fikk et fint første møte med stedet, takket være deg, og flere ga uttrykk for at de gjerne vil komme igjen. Dette er gledelig for oss!
Og nå står jo pianoet der! Det fikk en verdig innvielse. Jeg har
snakket både med styreleder og nestleder i etterkant av kvelden din, og vi ble enige om at dersom du ønsker det, kan vi gjerne sette honoraret ditt til kr.7000, slik at pianoet i sin helhet er en gave fra deg. Bøkene din forsvant som dugg for sola.
Igjen: takk, og på gjensyn, Jon Roar
Med vennlig hilsen
SIRI LAPPEGÅRD
Dette var for meg en helt spesiell kveld. Da mine tre barn vokste opp var 17. juni-feiringen av Henrik Wergelands med blomstertog og diktopplesninger på Tangen lenge en årlig begivenhet. Det har preget dem for resten av livet. Bak det hele stod Ingeborg Refling Hagens musiske — og sosialpolitiske — visjoner om styrking av alle barns liv gjennom kultur og sang. Suttung-bevegelsen har hatt stor betydning like fra 1930-tallet fram til i dag for tusentalls barn, mange av dem fyller viktige posisjoner i det norske samfunn i dag. Det var derfor med stor takknemlighet jeg kom til Tangen denne kvelden, ildsjeler prøver nå å opprette et suttungs kulturhus i den gamle låven på tunet til Ingeborg Refling Hagen. Her med en av ildsjelene, Siri Lappegård, som inviterte meg, i front:
Og folk kom strømmende til, det ble full sal av folk både fra fjern og nær, det måtte settes inn ekstra stoler:
Då forhånd ble det inngått en avtale: Jeg ville at mitt honorar skulle omsettes i et piano. For et kulturhus må ha et piano må vite! Og et fint brukt piano er nå på plass. Gjett om det ble sang med meg bak pianoet denne kvelden!
Huset til Ingeborg settes i stand som museum med guidet omvisning. Anbefales:
«Fredheim» kalte hun huset sitt.