Kategorier
Uncategorized

Januar-Februar 2017: Veiledningsbesøk på kjøkkenet: Et musisk mangfold!

Veiledning, møter med andre mennesker som har noe musisk på hjertet og som ber om råd, har vært en fornyende inspirasjon gjennom hele mitt hele mitt arbeidsliv. Men instituttkontoret er for lengst byttet ut med kjøkkenet hjemme hos meg i Kristianiasvingen. Samtalene har ofte blitt lange, faglige glør kan ta fyr. De to første månedene av 2017 har ikke vært noe unntak.

Her er noen glimt:

Toril Karstad, datter av dirigentlegenden Arnulf Hegstad (90), arbeider med en bokmanus om musisk lesepedagogikk. Hun skrev til meg: «Kan jeg få intervjue deg angående din teori, dine erfaringer og ditt engasjement angående sang … Du er fortsatt min helt.»

 

Toril

Toril Karstad

I etterkant har hun sendt med en CD med sin metodikk med  og egne lekne sanger. Dette er mellom oss. Snart blir det bok!

Arild Mikkelsen kom for et intervju  om Luther og musikk i forbindelse Luther-jubileet. Det fikk han. Men vi streifet innom mye mer, som Grundtvig og folkehøgskolen der Arild er sentral. Og ikke å forglemme: Olavguttene, koret som formet oss begge. Arild gav meg sin bok «Grundtvig for begynnere og oss andre», da han — etter flere timer — gikk. I boka skrev han følgende: «Takk for en stjernestund!»

Arild Mi.

Arild Mikkelsen

Så kom Hjalmar Kvam, ikke mindre spennende det! Han er programansvarlig for Stavanger symfoniorkester og vil kople meg til sesongen 2018-2019, der «Stemmen» skal være tema. Også vi snakket lenge og eksistensielt sammen, min siste bok «Grunntonen» ble et viktig tema, sett i forhold til «Stemmen». Dette var for øvrig mitt tredje generasjonsmøte med Kvam-slekten. Terje, Hjalmars far, var min nære klassekamerat og musikervenn gjennom tre sjelsettende år på Sinsen høgre skole. Vi kollokverte matte, dyrket tyske konjuktiver og sang duetten fra Perlefiskerne, han bariton, jeg tenor (i Ess-dur. selfølgelig!). Hans barnebarn — og Hjalmar Kvams datter — Nora, tok kontakt med meg — og kom på kjøkkenbesøk — da hun skrev sin avsluttende særoppgave på den videregående Steinerskolen i Stavanger: Tema: «Sjostakovitsj’ musiske dødsleie, fra angst til forløsning. Sonate for bratsj og piano, opå. 147». Og nå kom altså Hjalmar Kvam. Alle tre dyptloddende tenkere — og, som en kvamsk selvfølgelighet, også praktiserende musikere.

Hjalmar

Hjalmar Kvam

Og så fikk jeg besøk av Ruth Elisabeth Engøy Solberg og Trond Halstein Moe, et musisk radarpar. De arbeider med generasjonssang (se google): sangfellesskap mellom barn og eldre — etter mitt hjerte, selvfølgelig, Grunntone-forankret. Vi har møttes før. Planen er nå å få meg opp til Lillehammer, der kraftsenteret Ruth Elisabeth holder hus. Denne gang ble vi sittende i stua, for der stod flygelet og lokket. Og Trond utfordret med sitt baritonblikk: «Vis oss din grunntone, Jon-Roar!» . Og jeg delte russiske «Dubinushka» med dem, sangen jeg sang for Arve Tellefsen da han rundet 80 år sist desember.

 

Ruth EisabethjpgTrond Halstein Moe

Ruth Elisabeth                              Knut Halstein Moe

Så kom det en middaginvitasjon til Sogn studentby fra Adrian Lara. Adrian fra Peru hadde vært på kjøkkenbesøk for meg for fem år siden. Da snakket han engelsk og ba om råd videre i Norge som framtidig musikkstudent. Han fikk med med seg «The Muse Within» med en hilsen i da han gikk.

Nå var det jeg som kom på kjøkkenbesøk. Hva møtte meg? En familie på tre, i ett rom og kjøkken og med plass til et piano i entréen. Adrian er nå en norsktalende, utøvende kontratenor med studier på Musikkhøgskolen og med musiske visjoner om en framtid med sine kone Cecilie og sin sønn Leon blant inkafolket i peruviansk fjell. Han husket utrolig mye fra vår samtale for fem år siden. Jeg hadde med «Barnas egen sangbok» som gave til Leon på fire måneder. Men lille Leon hadde for lengst sunget seg inn i sitt eget eksempar av sangboka mi. Jeg skrev inn en liten hilsen i sangboka hans, selvfølgelig.

Adrian

Kjøkken-bilde: Mild peruviansk wox med Cecilie, Leon og Adrian og en gammel norsk musikkprofessor bak kamera. Musisk interering så det holder! Who can ask for anything more!

Sistemann ut til nå: Terje Lervik, beatboxer med lang fartstid på NRK-fjernsynet, nå freelance med filmplaner. Det var filmen min «Når øyeblikket synger» og «Det musiske menneske» som hadde brakt ham hit til mitt kjøkken. Han demonstrerte beat boxing, hvordan det lydlegges lag for lag, fra basstromme til skarptromme, til high hat, til DJ scratching til vocal. Kjempeimponerende var det, en totalerobring av kroppen som instrument!

Terje L. (1)

Terje Lervik in beatboxing action!