Da jeg utgav ”Det musiske menneske”, kjente jeg at jeg hadde truffet noe som lå i luften. I går fikk jeg igjen noe av samme følelsen.
Hør bare: Jeg var invitert til å forelese på en konferanse arrangert av LOStat og Sogn og Fjordane fylkeskomme: ”Sang samlar oss”.
Jeg hadde kalt mitt bidrag: ”Musisk integrering” med utgangspunkt i den nye boka mi, ”Grunntonen. Små sanger, mektige spor”. Bokas to første store kapitler er premissene for epilogen der jeg utfordrer politisk: Inviter innvandrermødre med sine minste barn til å delta i syngende barselgrupper med norske mødre. Nettverk finnes over hele Norge. Deres godnattsanger er andre enn våre, naturligvis. Men dette er grunnleggende felles: disse sangenes gunntoneart av kjærlighet, nærhet og omsorg. Her utvikles sosial liv, identitet, og språk. Så mye om boka mi.
Så kommer jeg til konferansen på hotell Terminus i Bergen, der direktøren for den Internasjonale Førdefestivalen, Hilde Bjørkum, holder sitt foredrag før meg: ”Den fyrste song” — grenselaus voggesong”. Hun forteller om et prosjekt der mødre fra ytterst forskjellige kulturer er brakt sammen i sine vuggesanger. Hun legger til at hun nå er inviteret til Tyskland med dette, landet i Europa som mer enn noe annet land har tatt i mot flytninger og som akutt grad trenger integreringstiltak som monner og virker. UNESCO er derfor inne i bildet. Hilde Bjørkum vises fram sterke bilder og film attåt. «Jeg ble rørt, dette er så sterkt!» sier hun og fortsetter: «Flyktninger kommer hit ofte ribbet for alt. — Nei, ikke alt. De har med seg det kjæreste av alt: Godnattsangene for sine minste kan ingen ta fra dem!»
Og disse kvinnene som vises på film fra prosjektet synger ikke bare sine egne vuggesanger. De har også lært seg å synge ”Den fyrste song” sammen. «Hva om Per Sivle hadde kunne opplevd dette» tenker jeg, også jeg rørt og begeistret nå. Jeg kjenner til de grader en felles tenkning mellom dette Førde-prosjektet og grunntanken ”Grunntonen”. Det var som om dette skulle møtes, det praktiske Førde-prosjektet og tanker i min bok: Noe viktig ligger ladet i lufta og sammenfalaler fra ulike kanter. «Synkronisistet» sa Jung om slikt. «Og her er mer, tenker, inspirert nå: «Denne musiske integreringstanken er jo ledd i vår tids musiske nasjonsbyggingsprosess.»
Jeg har nå skrevet til Hilde Bjørkum og utfordret:
Hva om vi fikk i stand en nasjonal konferanse der det øynes sammenhenger i vår politiske historie med sang som nøkkel:
Musisk nasjonsbygging i fire faser:
- 1814: Grunnlovsbegeistring med Henrik Wergeland
- 1905: Unionsopprør med Margrethe Munthe
- 1945: Gjenoppbygging med Kulturbrevet, NRK, Prøysen og Egner
- 2016: Musisk integrering i et globalt Europa
Jeg sender utfordringen herved videre — og stiller gjerne opp om noen arrangerer og inviterer! For dette er politisk viktig!
Da det hele var over: Sammen med Hilde Bjørkum og Jorunn Bakke Nydal, Førdes musikkterapeut. Det var hun som samlet de syngende mødrene — og som inviterte meg. Stor takk, Jorunn!
PS Tilbakemelding dagen derpå:
God morgon!
Takk for ein flott dag i Bergen! Det var utruleg kjekt å høyre deg og møte deg. Håpar turen heim gjekk bra.
Så håpar eg kan få spørje deg seinare til eit innlegg i Sogn og Fjordane.
Ha ein fortsatt god dag, Jon Roar!
Mvh
Jorunn
rådgjevar, nærings- og kulturavdelinga