Så er tiden kommet til å begynne å dele den nye boka mi «Grunntonen» med folk gjennom å forelese.
29. september var jeg invitert til Urianienborg sykehjem, som del av et tre dagers program for syke eldre. Programmet var omfattende: Mandag: åpning med Jenny Jensen, crooner-konsert med Frikk Heidi-Steen. Tirsdag mesterkonsert med Arve Tellefsen, onsdag trylleshow med Davido og jazz med Magnolia Jazzband — og torsdag opera med Olivera Ticevic og altså foredrag med meg: I sum: «Liv med årene»!
Om folk skjønte hva «Grunntonen» handlet om? Selfølgelig — alle var her 3. og 4. generasjons grunntonebærere. Om vi sang og fattet? Selvfølgelig.
Sterkt var det å snakke med de gamle etterpå. Ikke minst da en dame med rullestod trillet fram: «Det var jeg som fant fram den blå hesten til deg da du kom til Nasjonalgalleriets bibliotek etter at du hadde forelest i Italia og funnet maleriet til Franz Marc på en utstilling i Verona!» sa hun. «Du ville ha det på forsiden av den nye boka di og ville sjekke om det fritt fra fra copyright. Jeg har fulgt deg og boka di i alle år siden. Den blå hesten din har virkelig vært på besøk med boka di verden rundt!» la hun til.
Jeg ble nærmest overveldet. Her var damen som fant den blå hesten. En ring var sluttet, after all these years. «Hvorfor er du her på Uranienborg-hjemmet?» måtte jeg spørre. Hun var så klokkeklar og velartikluert. «Jeg har fått ALS», svarte hun, derfor er jeg her i rullestol nå.» Hva heter du?» spurte jeg. «Anne Lise Rabben,» svarte hun.
Om hun fikk boka mi med den blå hesten? Selvfølgelig. «Den skal jeg lese fra perm til perm!» sa hun. «For ennå kan jeg fint lese!»