Forsiden: Kjenner dere igjen tegningen? Den er fra Margrethe Munthes Kom skal vi synge: «Vi har en tulle med øyne blå» (Tulla). Denne sangen kom til å spille en viktig rolle i den politisk kampen for norsk unionsfrihet fra Sverige i 1905. Sangen ble også pressehistorie. Om dette og mye annet kan du lese i det store kapitlet om Margrethe Munthe. Hun rehabiliteres!
Baksideteksten gir et innblikk i hva boka handler om. Fra forsidens idyll til baksidens anslag i terror:
NRK kom meg faktisk i førkjøpet. De ringte og ba om et intevju om boka jeg har holdt på med i snart fire år. Jeg nølte først, boka foreligger jo ennå ikke trykt. Men manus er klart, boka vil bli trykt rundt neste hjørne. Så jeg sa ja, det er jo viktig å vekke interesse.
Her er en link til radiointervjuet:
https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMPO20006616/01-04-2016#t=1h48s
LITT MER OM BOKA:
Kapitlene om
Magrethe Munthe: «Patriot og pedagog»,
Thorbjørn Egner: «Stemmen»
Alf Prøysen: «Det høyst ualminnelige i det høyst alminnelige» bygger på i jubileumsforedrag i Nasjonalbiblioteket etter invitasjon av Norsk Barnebokinstitutt.
Elling Holsts originaltegninger til Norsk Billedbog for Börn (1888), er funnet og publiseres. Og mye, mye mer.
Mye har jeg funnet, mye har jeg lært, og mye vil jeg dele. For dette stoffet tilhører oss alle!
Om noen ønske skulle å forhåndsbestille boka — med signatur på kjøpet — kan bestilling sendes til jrg@freidig. (Pris er ikke fastsatt
Loddet er nå kastet — med en særlig takk til dirigenten i Olavsguttene, Ragnvald Bjarne. (1927-1964). Han førte også meg inn i sangens verden. Boka mi er tilegnet ham.
PS: IKKE APRILSNARR!
To dager etter radiointervjuet på P1+ ble jeg oppringt av en god venn: «Du lurte meg. Sønn min er enig. Aprilsnarr: Du kan ha lurt halve Norge med den bløffen. Wergeland på baksiden av førerkortet. Vi har brukt lupe. Null og niks «Vi ere en nasjon vi med»!
«Hva? Lurt både Lasse, Jacobsen og halve Norge!?» Det hadde virkelig ikke falt meg inn et øyeblikk, tross sending på 1. april. Hadde jeg virkelig bevisst lagt en narrefelle, hadde det jo vært elegant nok. Men det hadde jeg altså ikke. (Hør på intervjuet en gang til, linken er oppgitt ovenfor. Hva tenker Jacobsen der i studio med meg!?). Så jeg får gi et bevis, har scannet fra side 27 i boka mi: Tre vers av «Vi ere en nasjon vi med» på baksiden av førerkortet, mikroskriften er åpnet med en link myndighetene gav meg da jeg ringte:
Hvordan? Den som leser boka får se. Men det uansett viktigste: Dette viser hvor dypt sang sitter i land og folk: Grunntonen!