Kategorier
Uncategorized

23.2 2016: En mail om musisk diakoni

Kjære Bjørkvold!
Det var jeg som var og intervjua deg i forbindelsen med en masteroppgave i diakoni, hjemme hos deg selv, en dag for flere år siden. For meg lever samtalen videre, både i minnet. Jeg jobber fortsatt med iver og glede, med masteroppgaven om det musiske i diakonien.

Håper alt går bra med deg, og at du aldri slutter å brenne for det musiske! Du har fått mange av oss andre til å brenne for det!

Jeg hadde aldri trodd, at jeg noen gang skulle bruke så mange tusen timer på denne oppgaven, og at det skulle gå så mange år før jeg ble ferdig. Jeg har skrevet på den i inn og utland, både natt og dag. Men både jeg og andre behøvde tid, om begrepet skulle modnes.

Først møtte jeg skeptisisme, til at det gikk an å snakke om en musisk dimensjon i diakonien.
Men etter hvert som jeg leste det du har skrevet, og sammenligna det med annen litteratur fra diakonien, ble jeg mer og mer overbevist, om at dimensjonen eksisterte.

Siden du satte meg på sporet av det musiske, har jeg samtala med et dusin folk om det musiske og om musisk diakoni. Føles som 1000 samtaler! Samtaler som har berika meg… og forhåpentligvis andre;-)

Jeg slet ut en veileder, som jeg tror ikke forstod helt hva jeg snakka om. Deretter greidde jeg, ved hjelp av henvisninger til det du har skrevet, å overbevise selve dekanen ved høyskolen, min nåværende veileder, Kari Jordheim, om at det eksisterte en musiske dimensjonen i diakonien. Hun har lest mye i bøkene dine, og er en verdifull inspirator og super veileder om temaet. Vi har hatt kommunikasjon omtrent ukentlig om temaet i det siste, og jeg jobber med oppgaven noen timer, 5 dager i uka på det jamne.

Jeg ville altså bare informere deg, om at jeg ikke har gitt opp å prøve å integrere det musiske begrepet i diakonien. Nå håper jeg, i tillegg til å bli ferdig med masteroppgaven i mai, at veilederen min og de andre som måtte gidde å lese oppgaven min kan fortsette å snakke om diakoni og det musiske, både til kollegaer, studenter og andre de møter på. Jeg vil vente til oppgaven er ferdig, før du får den. Men jeg lover å si fra, og sende den til deg, når den er ferdig!

Med ønske om et godt år;

Elisabeth G. B.