Her på Majorstua i Oslo trenes det musisk, med instruktører som har røtter i dans. Mange har trent her i åresvis. Lederne ba meg komme og snakke om filmen «Når øyeblikket synger», bakgrunn og mening. Forelesningen var en gave, ikke minst fordi min egen Eva trener her og er glad i Studio 64. Dessuten gikk hun på danseskole her da hun var 13 år, fortalte hun.
Det kom bra med folk nede i dansesalen, kjente og ukjente, på en fredag ettermiddag, et tidspunkt (17.00 -18.30) da både middag og hytta vel egentlig lokker mange:
Denne filmen baserer seg mye på min bok «Det musiske menneske». Siden filmen kom (1994), har jeg fått brev og forespørsler faktisk fra alle kontinenter fra fra høyst ulie fagmiljøer, nå sist i Brasil. Rytme og bevegelse er nøkkelord i filmen — et tema også i Studio 64. Trivelig ble det og varm applaus.
Til orientering: Filmen kan skaffes gjennom Norsk Filminstitutt. Jeg har ingen royalty her, gav fotografene rettighetene da de i sin tid spurte. Det førte, noe uventet, til at jeg senere ikke har brukt filmen i honorarbaserte forelesninger, beklagelig nok. Men altså ikke denne gang.