Så ble jeg invitert til Kilden kulturhus i Kristiansand for å gjøre Sjostakovitsj’ 5. symfoni med symfoniorkesteret. Dirigenten Cathrine og jeg gjorde dette med stor suksess i Oslo for et par år siden med UiOs symfoniorkester. Nå skulle vi få jobbe med et profesjonelt orkester. Fjernsynet i NRK/ Hovedscenen tok opptak med tanke på sending til høsten. Anders Linstad var opptaksansvarlig, han spilte cello i konserten for to år siden og kjenner denne symfonien ut og inn.
Jeg har jo møtt Sjostakovitsj (våren 1968) i Leningrad mens jeg var student ved konservatoriet der. Det var min professor Elena Michailovna Orlova som presenterte meg for ham. Om det var fordi jeg er fra Griegs hjemland (russerne setter Grieg meget høyt), eller fordi jeg snakker russisk, vet jeg ikke. Men Sjostakovitsj inviterte meg iallfall spontant til konserten dagen etter: urframføring av hans andre fiolinkonsert med David Oistrach som solist. Svært-
I etterkant var Orlova, min professor, så stolt over dette, at hun ville at jeg skulle forstå hvordan Sjostakovitjs’ musikk ble oppfattet under Stalins terrorvelde, hun hadde jo opplevd dette selv. Dermed la vi Glinkas romanser til side noen dager (det var temaet for min magisteravhandling) og arbeidet oss inn i Sjostakovitsj’ Femte. Jeg er kanskje den eneste i Vesten i dag som kjenner denne fortolkningstradisjonen. Det var dette som skulle formidles denne kvelden i Kristiansand, der jeg hadde orkesteret til disposisjon i første avdeling, men symfonien ble framført i sin helhet etter pausen. Her er noen bilder fra denne kvelden:
Stor, flott garderobe med både dusj og piano. Da jeg kom ditt før konserten var det satt fram et fruktfat og roser. Sånt rørte — med nerver i helspenn!
Kilden kulturhus i Kristiansand.
En strålende dirigent, Cathrine Winnes, med partituret. Hum hun, ble sett og hørt — og vant!
Arild Erikstad fra NRK Hovedscenen i samtale med Cathrine under prøven med orkesteret. Orkesteret, ja. Med konsertmester Adam i spissen var musikerne veldig positive og åpne overfor meg. Og selve framføringen? Den satt som et skudd, synes jeg. Døm selv til høsten!
Her jobber hun med orkesteret dagen før konserten. Jeg hadde også to timer med orkesteret dagen før.
Anders Linstad, fjernsynsansvarlig, sammen med Cathrine Winnes, dirigenten.
På Kilden har en av mine gamle, kjære studenter fra 19190-tallet, Ingrid Forthun, vært teatersjef i flere år og med stor suksess. Hun viste meg stolt rundt i huset. Her er hun sammen med Cathrine. Hvilken duo i mitt liv der og da!
For meg var det veldig stort at Tiril, min eldste datter og mann hennes, Svein Erik Bakken, tok turen til Kristiansand of å få med seg denne kvelden. Her er vi lykkemodus etterpå:
Og da gjorde det egentlig ikke så mye at Kilden hadde tabba seg ut o programmet. Der stod det at min intro skulle vare 30 minutter, de nyansatte på Kilden hadde åpembart ikke fått med seg at min intro var avtalt å være noe annet. Det gjorde vondt da jeg etterpå fikk se programmet. Både Kildens publikum og jeg var på en måte blitt holdt for narr. Stefan Skiöld, Kildens musikkansvarlige, har i etterkant sendt meg en uforbeholden beklagelse, det roet meg noe. Nå får jeg bare håpe at Hovedscenen sender alt i sin helthet, min intro speiles i framføringen, åpner verket for publikum: «Sjostakovtisj-koden». Det kjentes i salen denne kvelden.