Legendariske Nansenskolen:
med stolt anslag:
Dette hadde jeg gledet meg til.
Det ble en reise i Orefeus-myten fra Mozarts «Tryllefløyten» med bruk av Ingmar Bergmans film til Mozarts «Rekviem», derfra til filmen «Orfeu Negro» (omtalt i den nye filmboka mi), til «Alzheimer våkner» fra boka mi «Vi er de tusener» til kraften i sang fra vugge til grav. Jeg tror at Mozart hadde sunget med der vi sang oss gjennom «Blant alle lande» som nasjonsbygging med storslagen utsikt over Mjøsa. I iallfall hørte jeg Nansen brumme med. I begynnelsen var sangen i oss alle.
PS Ankomsten til Nansen-skolen var uventet staselig. Jeg som ellers ikke er særlig interessert i biler, sperret øynene opp: Først blant ventende taxibiler på Lillehammer stasjon stod en Porsche-drosje, helt tilfeldig, og ventet på tur. Du verden!
Avreisen brakte balanse i regnskapet: Med et nødskrik — i aller siste sekund — fikk jeg kastet meg på siste tog fra Lillehammer til Oslo klokka 21.10. Totalt utkavet.