Det var en kjær, gammel student, Ottar Nesje, som inviterte til Linderud ungdomsskole. Her er 55 ulike språk og kulturer i et felleskap, 78 % av elevne er fremmedspråklige. Dette er ungdomsskolen skolen mange hvite foreldre har tatt sine barn vekk fra, dette er ungdomsskolen som Ottar tar sine to jenter inn i. Dette er ungdomsskolen som scorer høyest på kunnskapstester i sitt distrikt, her ligger en en framtidsnøkkel til norsk skole. Mangfold beriker om du først våger, viser det seg. Her satser på kultur, drama, sang fr alla verdens hjørner. Jeg skrev til Marianne Åsen, lderen av utdanningskomiteen på Stortinget, og ba henne komme, vi har begge delt en drøm om en musisk skole. Hun kom ikke denne torsdagskvelden til Linderud ungdomsskole. Kanskje for travel, ikke vet jeg, varselet var nok korteste laget. Mennå begynner iallfall avisene å røre på seg, fra Klassekampen til Aftenposten. Debatt, debatt!
Ottar Nesje (medrød genser), pappa til to jenter, prof trommis, Sør-Afrika-kjenner og ildsjelspedagog på Rønningen folkehøyskole — den første av mine studenter som skrev en musisk hovedoppgave, smiler stolt og fornøyd!
Her er ungdommene i gang!
Flagg fra 55 land pryder veggene i salen. Et mektig skue. Ungdommer ble til slutt ropt opp og fikk roser som takk. Det var et brusebad av navn vi fikk høre, backet opp av et jubelbrus fra de mange hundre i salen. Makan!