Opplegget var dristig nok: En helt åpen forelesning. Byens befolkning ble gjennom avisomtale invitert til å høre på Jon-Roar Bjørkvold fra 18-21 en tirsdag. Dette var opprinnelig tenkt som en gave fra Steinerskole-foreldre til lærerne. Og så ble det åpnet for alle som som kunne tenke seg å komme. Det kom 150. De fylte den store salen på Skeisvang videregående skole. Etter tre timer endte det i en langvarig, stående applaus.Vi fikk til noe viktig sammen denne kvelden. Det takker jeg for.
Ti minutter før jeg begynte: Salen er i ferd med å fylles.
Skeisvang er en videregående skole med musikk, dans og drama, et linjevalg som Clement under Bondevik II prøvde å bytte ut med matematikk som del av sitt kunnskapsløft. Det var jeg med på å stoppe over natta, med Rolf Reikvam i salen i september 2003 på Hotel Helsfyr i Oslo. Rolf Reikvam var dengang leder av undervisningskomiteen på Stortinget. Jeg tok dengang i bruk gruppa «Rage against the machine» med låta «Gotta take the power back». Det var ungdommens protest som virket dengang. Jeg fortalte historien nå, åtte år senere. Igjen spilte jeg «Rage». Resten av kvelden brukte jeg på å begrunne hvorfor musikk, dans og drama er livsviktig, ikke bare på videregående, men gjennom hele livet. Vi avsluttet med Simon & Garfunkels «Bridge over troubled water». Hvorfor? Fordi det er musisk energi som får livsbrua til å bære.
Her er Steinersskolebarn med eurytmi, de åpnet kvelden. Takk til dere!
Og her er Mona Eritsland fra FAU Steinerskolen, det var hun som fikk jeg over til Haugesund denne staskvelden.
Og her en Margot med Mercedes, hun brakte med staselig rundt:
Som dere ser: Det blåste!