Thorbjørn Egner med «Barnetimen for de minste» har betydd veldig mye for meg. Men det oppstod en umulig kollisjon.
Det var høsten 1950 og jeg skulle begynne i 1. klasse på Sinsen skole. Skoledagen startet kvart på ni, fikk jeg vite.i MEN: Barnetimen med «Ole Brumm» startet ti over halv ni!. Mitt valg fra kategorisk klart: «Ole Brumm!» Hvordan skulle mor og far få meg til å begynne på skolen?. Jeg nektet jo. Far fant en løsning: Han kjørte varebil i Proton (i dag Simens). Der fikk han låne en «magnetofon», et monster på 35 kilo som kunne ta opp lyd (senere kom Tanberg med lettere og mer elegante bådopptakere).. Resultat: Mamma lærte å ta opp Ole Brumm på radio. Dermed fikk jeg høre Thorbjørn Egner fortelle når jeg kom hjem fra skolen. Så det ble etter hvert både Brumm og skole på meg.
Jeg elsket Thorbjørn Egners stemme, den vil sitte i meg livet ut. Så da jeg ble bedt av Norsk Barnebokinstitutt om å bidra på et dagseminar om Thorbjørn Egner som del av «Egner 100 år», var mitt svar et hengivent «ja»!. Tematikken surrer umiddelbart i hodet som hos Brumm selv når han tenker på honning: «Jeg vil snakke om stemmen hans, dens musikk og veien derfra til sangene og teateret.» Og slik ble det.
Det ble en virkelig spennende dag 20.9.12. Hør bare: Harald Norberg snakket om Egners bilder. Bjørn Egner og John-Kristian Alasaker snakket om teateret og scenografi, Harald-Back-Wiig snakket om lesebøkene, Tone Vold snakket om «neger-debatten, Øystein Sjaastad snakket om Egner og Palton, Nina Christensen viste Halfdan Rasmussens geniale oversettelser av Egners sanger. Og så fikk altså jeg æren av å avslutte om Egners stemme. Stas var det. Det syntes også Egners familie:
Her sammen med Turid, Marit og Bjørn.
Legger du merke til plakaten på veggen bak oss? Den fortjener å løftes fram i tider som våre:
Nevnes — og vamt anbefales — må den store utstillingen med Thorbjørn Egners bøker i Nasjonalbibiioteket, satt sammen av av Anne Kristin Lande i samarbeid med familien. Dette er et MUST for alle Egner-elskere! Og vi er mange.
Det var lederen for Barnebokinstituttet, Kristin Ørjasæter, som hadde ansvaret at denne viktige dagen i Egner-året:. Takk, Kristin!
