Nå forberedes en spesiell konsert 27. mars i Lindeman-salen på Norges musikkhøgskole. Med orkesteret på podiet skal jeg innlede om Sjostakovitsj’ 5. symfoni og hente fram musikalske — og kuturpolitiske – poenger demonstrert direkte med orkesteret.
Jeg møtte Sjostakovitsj våren 1968 da jeg studerte ved Leningrad-konservatoriet. Det jeg skal formidle i min innledning, er hentet dirkete fra russisk fortolkningstradsjon, slik dette ble formidlet til meg av min professor Jelena Michailovne Orlova — Asafjevs fremste elev og Sjosatkovtisj-mentor — og medstudenter på konservatoriet. Etter en pause, skal så Universitetets symfoniorkester framføre symfonien. «Et vannskille i Sjostakovitsj’ skjebne som musiker», skrev biografen Volkov. «Sjostakovitsj ble vårt lands historieskriver, Sovjetrusslands historie er ikke beskrevet bedre enn i hans kompoisisjoner,» skrev Galina Vishnjevskaja, med særlig tanke på 5 symfoni.
Aktuelt? 4. mars ble Putin valg til Russlands president!
5. mars møtte jeg orkestermeedlemmene og gav en innføring. Vi var i aud. 2 på kjemisk instistutt. For å si den sånn: Det ble god kjemi i auditoriet.
Nå skal dirigenten og jeg møtes, deretter skal jeg møte orkesteret på generalprøven dagen før — og så konsert. Konseptet er enestående i slitt slag, Det bør bli fullt hus!
Dirigenten Cathrine Winnes Trevino (til venstre) og styreleder i orkesteret, Cecilie Norenberg. Det vanket forventningsklemmer fra begge!