Jeg har i over 10 år arbeidet med en bok om musikk og kvinner i film. Manus har stadig vokst, drevet fram av oppdagerglede og kjærlighet til både film, musikk og kvinner. Det dreier seg nå om rundt 160 filmer pluss 40 siders intro. Hver film får et dobbeltoppslag: en side tekst og, på motsatt side, et bilde av filmens kvinne. Gjennom Scapix har jeg fått online-tilgang til filmarkiver verden over. Behøver jeg skrive at det er et sterkt stoff? Bildet skal speile tekst og tekst skal speile bilde.Hvilken rolle spiller så musikken som medforteller?
Som noen kanskje vet: Jeg har laget en bok om filmmusikk før: «Fra Akropoplis til Hollywood. Filmmusikk i retorikkens lys» (tre opplag, 1988 – 1996. Den utløste gode anmeldelser, kronikker i avisene og fjernsynsprogrammer. Er du interessert, så bare kontakt meg, boka er fremdeles i salg.
Men nå kommer også altså en stor oppføgler, en bok på rundt 400 hundre sider, ment for både leg og lærd. Det har vært utrolig gøy — og meningsfullt: Her er filmhistorie, filmmusikkhistorie og kvinnehistorie. Om jeg har forlatt det musiske? Overhodet ikke!
Sluttføringen av dette arbeidet fyller nå nesten all min arbeidstid: Derfor: mindre med forelesninger nå under sluttfrøingen av denne boka.