Det var en dobbelt lykketreff.
Bare hør: Jeg skulle forelese i Ragnar Frisch auditorium, gamle Ullevål kino. Jeg fikk telefonnummeret til Universitetets teknisk ansvarlige, Lasse Moer. «Har dere det tekniske utstyret jsom trenges,» spurte jeg, «iallfall en CD-spiller og en overhead?» «Jeg kommer og hjelper deg!» sa Lasse Moer. Det viste seg at Lasse Moer er en lidenskapelig kjenner av Mozart, han elsker ikke minst «Tryllelfløyten». «Da jeg hørte at du skulle forelese over «Trylleføyten», hadde jeg kommet uansett!», sa han. «Jeg kjenner både til deg og «Det musiske menneske!» la han til. Lasse Moer og jeg fikk en lang og utrolig inspirerende telefonprat om «Tryllefløyten». Makan! Et lykketreff.
Lykketreff nr. 2: Auditoriet var intakt — som kino. Lasse Moer rigget til, justerte lyd og lys: Og så kunne jeg forelese over «Tryllefløyten» og vise Ingmar Bergmans filmatisering fra 1974 med fullt kinolerret. Det var bare praktfullt. I etterkant gav jeg Lasse Moer et signert ex av «Det musiske menneske» som takk. Jeg var så glad.
Lasse Moer, teknisk ansvarlig — og Mozart-kjenner, i gamle Ullevål kino
Mitt persepktiv på Mozarts «Tryllefløyten» denne kvelden?. Om det kan du lese i en bok jeg skal utgi til høsten: Den har tittelen
«… som forandret verden. Musikk og kvinner i film 1921-2011»
Jeg var invitert til dette foredraget av «Henologisk forum», der Platon-spesialisten professor Egil A. Wüller i mange år har vært den drivende kraft. «Jer har vært skeptisk til Ingmar Bergman,» innrømmet han. Men nå ville han prøve å skaffe seg Bergmans filmatisering. Særlig Bergmans kryssklipping av menneskeansikter til den fugerte overtyren betok ham sterkt. Han ringte meg dagen etter og takket varmt.