20.6-2017: Miljøbehandlingsteamet, Lillehammer: «Grunntonen i oss former både mennesker og land»

Ruth Elisabeth + JRB

Ruth Elisabeth Engøy Solberg er et kraftsentrum av et menneske med hjertet i mye: baby-sang (gjennom Frelsesarmeen), generasjonssang sammen med barytonen Trond Halstein Moe og altså leder for «Miljøbehandlingsteamet og Aktiv Omsorg» på Lillehammer. Hun skaper musisk liv rundt seg, får gjort ting og inspirerer frivillige til å ta i et tak med trengende. Det var fremfor alt disse frivillige jeg møtte, 50-60 i tallet. Også våre nye landsmenn var med.

Det er rundt 6000 språk i verden og sikkert millioner av av vuggesanger. Med andre ord: grunntoner fins overalt i verden, den handler om noe universelt menneskelig. Så jeg startet med å synge utsnitt av vuggesanger fra den nye boka mi på språk jeg kjenner til. Stas var det så å få fram to fra salen med sine vuggesanger: Soraia fra Afghanistan og Kim fra Nederland:

 

FB_IMG_1497999849092

Soraia synger en afghansk vuggesang!

FB_IMG_1497999860359

Og Kim synger en nederlandsk vuggesang!

Så gikk jeg over til å vise/snakke om hvordan grunntonesanger har vært med på å forme Norge. I «Grunntonen» påviser jeg hvordan dette blir særlig tydelig i storpolitiske sammenhenger, så vel i vonde som i gode dager: 2011 (Utøya), 1945 (fredsfeiring), 1905 (unionskamp), 1814 (grunnlovsfeiring). Mye spennende og morsomt her, ny allmennkunnskap på et vis. Det traff.

Etterpå vanket det kollektiv jenteklem «istedenfor blomster», som Ruth Elisabeth sa:

Screenshot_20170621-170026

Og så var det boksigneringer. Folk var fornøyde, ja, mange takknemlige, kommenterer rundt bordet fortalte det.  Folkeopplysning. For dette stoffet tilhører oss alle:

FB_IMG_1497999961938

Aberdeen 14-16 juni 2017 med Institutt for barnehagelærerutdanning, Universitetet i Stavanger

Vi var to inviterte, Kjetil Steinsholt, pedagog og idehistoriker fra NTNU og meg, som delte en dag. I etterkant sendte Per-Einar Sæbbe, som inviterte oss, denne tilbakemeldingen (som det fremgår av mailen var vi også invitert sammenj i 2014 i DenHaaG)

Hei, og takk igjen!
Igjen, dette ble meget bra. Vi var på tur i dag, og tilbakemeldingene på opplegget deres var fantastisk – uansett hvem de kom fra. Fantastisk å kjenne at praktikerne nærmest barnet i barnehagen blir beveget i DenHaag i 2014, og teoretikerne på instituttet også blir beveget i Aberdeen tre år seinere. God og viktig kunnskap for de som skal utdanne barnehagelærere (og skrive artikler).

Inntil vi sees igjen, god sommer!

Per-Einar Sæbbe

Per-Einarpg

At Per-Einar hadde en setning fra «Det musiske menneske» på T-skjorta si, gledet selvfølgelig: Canto — ergo sumus: Jeg synger — altså er vi!» (dette i opposisjon til Decartes «Cogito— ergo sum: Jeg tenker altså er jeg»). Dette gikk rett inn i mine tre timer i syntesen mellom «Det musiske meneske», som mangei forkant kjente og min nye bok «Gruntonen. Små sanger, mektige spor» som mange nå i etterkant skaffet seg.

«Fantastiske tilbakemeldinger», skriver han. Og responser underveis, og takk fra svært mange i etterkant (mye selfier ble det også) fortalte om en dag med dyp musisk mening.Og det på tross av skandaløst mye teknisk rot fra hotellet side. Her er en av tilbakemeldingende (anonymisert, selvfølgelig):

Tro det eller ei, men jeg foretrekker en klassisk distré, utrolig levende og inspirerende professor fremfor a4-akademikere uten puls. Takk for impulser – jeg fikk mye å tenke på – kreativiteten min har fått seg en knekk på Universitetet. Jeg dør litt innvendig bare av tanken på å skrive et paper*). Jeg tror jeg trenger å være sammen med barn, leke og synge – du vet, livets kilde. Dine ord lever videre i meg.

Så blir de stående disse tre:
Canto ergo sumus
Amen!

*) Her må det legges til at Kjetil Steinsholt, som foreleste første del av dagen, fortalte forsamlingen — mange av dem sikkert i gang med sine artikler/papers, — at det nå innen ped.-faget publiseres én artikkel hvert 49. sekund, uten at det ikke ser ut til å føre til noe særlig annet faglig enn karriere-klatring!

Per-Einar ettersendte også noen bilder. Her er et par av dem:

Versjon 2

 

I farta. Sjøsetting av den nye boka mi, «Grunntonen», er nå viktig. Jeg mener den angår både folk og land — derfor:

IMG_4136

Boksignering i etterkant hørte med:

IMG_4426

Men hvorfor i Aberdeen? lurte jeg på. Og jeg fikk vite at Aberdeen er Stavangers vennskaps-oljeby. Men her er ikke bare rike oljeforekomster uten kysten, her er også så mye granitt i bybildet at byen kalles The Granite City. Noe for massivt, bastant og grått, kjente jeg. Med granitt er varig og det duger best i et værhardt klima der ute i havgapet nord-øst i Scotland:

Aberdeen(1)I denne byen har store tenkere holdt til og holdt ut med stormene raste. Jeg kom over denne minneplakaten på vei gjennom byen:

Maxwell

Albert Einstein satte Maxwell meget høyt.  Maxwell var generasjoner foran sin samtid, fikk lide for det, men har vært med på å endre vår nåtid! Let ham fram på Google!

Dagsavisen 16. mai 2017: «Glem ikke sangen!

Glem ikke sangen!

Musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold mener det er en katastrofe at bare rundt 60 prosent av barneskoleelevene kan det første verset av Ja, vi elsker.

5.5.2017: Majorstuen Rotary, Continental hotell: «Grunntonesang bygger land»

Det var min kjære nabo — musikkelsker og Rosenborg-fan — Olav Gran-Olsson som inviterte. Foredragets tese: «Sang bygger land!», bygget på den nye boka mi: «Grunntonen. Små sanger, mektige spor».

Det ble virkelig en fortettet time med et femtitalls stort sett godt voksne menn. Imponerende å trekke inn til foredrag når været er gnistrende vakkert og varmt, tenkte jeg. Jeg kjente igjen fysikkprofessor Jens Feder fra Blindern og Willy Østreng fra Berkeley, California, på slutten av 1980-tallet. Forsamlingen var både lyttende og sangvillig, viste det seg. Så det måtte tilleggstid til med spørsmål — mange av dem svært kvalifiserte — for å rekke rundt. Willy Østreng, tidligere direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, reiste seg til slutt opp og kommenterte: «Jeg er statsviter. Dette er det beste statsvitenskapelige foredraget jeg noensinne har hørt!» Da klappet alle, mange kom fram til meg med personlige tilleggskommentarer og takket. Olavjpg

Olav Gran-Olsson, og selve Rotary-president med kjede: Gullsmed Conrad Langaard.

24.4.2017: Førde, Sogn og Fjordane fylkeskommune: Musikkterapi-konferanse

Sunnfjord

Jeg hadde flaks. Morgenflyet fra Oslo til Førde hadde så tidig avgang at jeg valgte å ta kveldsfly 22.15 dkvelden før isteden. Det viste seg å være lurt. For neste morgen var det snøkaos og full stopp på Gardemoen. Så med et morgenfly fra Oslo hadde jeg aldri kommet fram i tide. Nå var en par av dem som skulle bidra denne dagen snødd inne, mens jeg var fri til å bidra med mitt. Ja, jeg fikk en halvtime ekstra for å fylle ut programet for mannen t etter meg som satt fast i Oslo.

Her er en link med konferanse-referat i sendt meg i etterkant:

https://www.facebook.com/SognOgFjordaneFylkessenterForMusikkterapi/

Mye spennende var det, også for meg, som nok har møtt mange musikkterapeuter- men som ikke er musikkterapeut selv. For første gang møtte jeg Brynjulf Stige, grunnlegger av musikkterapistudiet med Grieg-akademiet i Bergen. Spennende på mange plan, kjente jeg:

Brynjulf

I etterkant fikk jeg en mail fra Jorunn Bakke Nydal, drivkraften bak denne konferansen med over 200 deltakere:

Hei Jon- Roar!
Tusen takk for sist!. Det var så flott du kunne kome, og for eit flott innlegg!
Alt er bra her. Det har vore travle dagar og eg skulle finne den opptimale roen for å skrive til deg:)

Det er svært gode tilbakemeldingar frå dagen, og det var veldig kjekt at du og Brynjulf møttes.

Du gjer eit svært viktig arbeid Jon- Roar. Eg er veldig audmjuk og takknemleg for at eg har vorte kjend med deg og vi her i vest har fått låne litt av di tid.

Jorunn

 

 

4.4 – 2017: Med «Grunntonen» til SOgndal lærarhøgskule

Inivitasjonen jeg fikk var forlokkende:

Du vil møte ei forsamling med alt frå barnehagelærarstudentar, studentar frå GLU, både 1-7 og 5-10, tilsette frå Høgskulebarnehagane og andre tilsette ved lærarutdanninga i Sogndal/HVL. Omlag 80 sjeler. Me prøver å få studentane til å bidra musikalsk og reknar med at du treng eit piano. Er det ok med eit digitalt piano (rommet me har fått har ikkje akustisk piano).

Høyrer gjerne frå deg!

Mvh
Lena Skjerdal

Lena

Hun har tatt inn «Grunntonen» som pensumlitteratur for studentene sine. Klart det gledet. Gledet  gjorde også at studentene møtte meg med kor og brasskomp. Det ble tilkopling fra første stund:

Band i Sogndal

Kor i Sogndal

Her er en tilbakemelding fra Anita, en av studentene:

It don’t mean a thing
If it ain’t got that swing!
Korleis musikk formar eit liv – formar eit land! » Vi så det etter Utøya-terroren: Sang samler et land. For lengst inne og dypest nede ligger ‘ein fyrste song’, grunntonen i oss. Holdt i hevd gjennom generasjoner, blir denne grunntonen til musisk renning i nasjonsveven. Styrkes den, styrkes vi» ( Bjørkvold 2016 Grunntonen)
Tusen takk musikk professor Jon -Roar Bjørkvold for inspirerande foredrag, samtalar og klokskap på HVL Sogndal i dag. Dagen på høgskulen var tankevekkande og viktig – syng vi? Som student las eg «Det musiske mennesket», no gler eg meg til «Grunntonen» små sanger – mektige spor». På tvers av kultur, mangfold beriker grunntonen.

Boka er blitt pensum her. Når følger andre lærerhøgskoler etter? Jeg er klar til å komme!

 

31.3-2017: Soria Moria, Oslo: IK-STUD: Babysangkurs for viderekomne

Vi var førti, 39 kvinner og en mann. Til slutt kjentes det som om vi var fire hundre.  Den nye boka mi, «Grunntonen» ble der og da på et vis oversatt til mangfoldig praksis rundt om i Norge. Stikkord: musisk integrering gjennom multikulturelle barselgrupper.

30.3 – 2017: Fjell Kulturkirke, Drammen: Elling Holst: «Norsk Billedbog for Börn»

Elling Holst

Elling Holst var matematikkprofessoren som fikk sønnen Thorodd og ble så inspirert at han lagde en sangbok som forandret norsk barnesanghistorie: «Norsk Billedbog for Börn» (1888). Denne boka kan du fremdeles få kjøpt som forslag til barselgave i salgsdisken på Aulestad, 129 år etter at boka ble laget! Holst hadde ikke bare blikk for de smås sanger i norsk kultur. Han tegnet også sangene mens han sang for gutten siden. I «Norsk Billedbog for Börn» har Eivind Nielsen tegnet — på grunnlag av Holsts utkast. Tegningene gjorde Eivind Nielsen landskjent (senere ble han blant annet også Thorbjørn Egners tegnelærer). Men hvor var Elling Holsts originaler? Det hadde vært en gåte for forskningen. Jeg fant dem i Drammen museum – det var en lykkefølelse å åpne arkivet! I «Grunntonen», den nye boka mi, forteller jeg historien og viser fram tegningene. I Fjell kulturkirke presenterte jeg dette i et direkteformat, med sang til tegningene. Museumslektor Torkild Alsvik fortalte om Elling Holst og hans famliebakgrunn. Elling Holsts matematikkarbeider er det i dag få som husker (han har blant annet skrevet en bok om Nils Henrik Abel), men den lille sangboka hans har gledet hundretusener og lever altså fremdeles.

Holst148

I Fjell Kulturkirke denne kvelden hadde mange dramensere møtt opp fra tidligere musiske sammenhenger med meg. Biografi i bevegelse. Takk, venner, for at dere så varmt og raust stilte opp denne kvelden, selv om jeg ikke helt fant meg til rette i dette kirkerommet.

Torkild

Med Torkild Alsvik, som hadde gjort mye for å legge alt til rette.

29.3-2017: St. Hanshaugen seniorsenter: «Grunntonen: Små sanger, mektige spor»

Bodil147

Jeg har skrevet det mange ganger før — og skriver det igjen: Seniorsententrene er uvurdelige i norsk kultur- og samfunnliv. Hit kommer eldre mennesker fulle av virketrang og kunnskapstørst, de lytter og lærer med et begjær studenter rundt om i Norge kunne misunne dem. På 2017-programmet for St. Hanshaugen seniorsenter finner jeg blant annet Peter Butenschön om byutvikling i Oslo,konsert med Kari Svendsen, Agnes Moxnes om trender i kulturen, Henrik Syse om dagens Europa og verdier underrpress  — og innimellom alt dette: Jon-Roar Bjørkvold om «Små sanger, mektige spor: Grunntonen i land og folk».

For meg var det ekstra hyggepig at min gamle russisklærer Alf Glad og kona hans Bodil, dukket opp, levende interesserte. Bodil (se forsidebildet over på kulturprogrammet) speiler også andre sider ved senterets avktiviteter. Her bidrar hun med leksehjelp for våre nye landsmenn — og tar selv kurs italiensk her.

Om salen og jeg fikk kontakt? En deltaker kom bort til meg etterpå og spurte om jeg ikke kunne bidra med dette foredraget om Grunntonen på hennes 70-årsdag til neste år. Sånt sier sitt.

7.3-2017: Andenes: «Sangen — Livets grunntone»

«Fritt Ord» hadde støttet denne invitasjonen til Andøya. Da biblioteksjef Grete Rosbach ringte meg var det full storm:IMG_0658

Grete Rosbach

Men da Widerøe-flyet tok meg over fra Bodø til Andøya, var det ubeskrivelig stille og vakkert. Lofoten skinte i all sin ville prakt der nede:IMG_0651 (2)

Makan finner du ikke!

IMG_0732 (2)

Så hva gjør du når du skal åpne en forelesning om «Sangen som livets grunntonen» etter inntrykk som disse? Vel, jeg satte meg  ved pianoet og småtte ret og slett synge det ut med Elias Blix: «Og eg veit meg eit land langt der uppe mot nord». Og, helt uoppfordret», begynte folk å synge med! Dermed var tonen satt. Mange var vi ikke, men her var nærhet og mening i bøtter og spann. Etter halvannen time var det dags for å avslutte. Men salen protesterte: «Vi kan ikke slutte alt nå»! Så vi sluttet ikke — vi sang og tenkte videre. Kveldens tema fikk musisk substans: «Sangen er livets grunntone.»

Etter boksigneringer, var det middag med skrei, rett fra havet, jeg hadde på forhånd ønsket meg det. Med mølje og rogn, selvsagt:

IMG_0660

Men da oppdaget jeg noe rart: Skreien kokes ikke her med salt i vannet, det er tradisjon.

Og som dette ikke var nok: På kvelden kom Borealis, nordlyset flakkende over Andøya, ispedd halvmåne, stjerner og Karlsvogna. Jeg tok mange bilder, men mitt kamera strakk dessverre ikke til, fikk ikke fanget det opp. Men huske det kommer jeg til å gjøre, livet ut.

Neste dag kjente jeg at en forkjølelse var på gang. Men det var verdt sin pris. For makan til totalopplevelse!

IMG_0674 (5)

Utsikt fra hotellet da jeg dro.