Kategorier
Uncategorized

1.2 -2019: «50 år i lyset» Foto-utstilling med Peder Austrud i Mandal kulturhus, Buen

Peder Austrud er en fotograf av internasjonalt format. Lyset har vært hans toneart. Denne utstillingen — med landskapsbilder i farger fra Mandal og portretter i svart-hvitt — var faktisk hans første store separatutstilling i byen han har bodd i de sist femti år: Mandal. Ikke før nå ble han profet i egen by!

Peder Austrud hadde bedt meg både å åpne og avslutte denne utstillingskvelden. En stor ære, selvfølgelig. Mandal er kjent som «den lille byen med de store kunstnere». Mine åpningsord knyttet jeg an til dette:




Velkommen til foto-utstilling:

”Lyset i 50 år”

Hvilket lys? Vi kjenner det til lands og til vanns, gjennom storm og stille, gjennom fire årstiders evige rundgang:

Den mandalske lys, i brytningen mellom det sørligste Norge og Skagerak ble til:

  • Adolph Tidemands lys
  • Olaf Isaachsens lys
  • Amaldus Nielsens lys
  • Gustav Vigelands lys
  • Emanuel Vigelands lys

MEN NÅ!!

Fra: fortidens lerret og skulptur

Til: vår egen tids fotokunst i farger og sort-hvitt:  

En sjette billedkunstner føyer seg til en stolt tradisjon, med Mandal som fot- og fotofeste,

og verden som scene, lyssatt av

Peder Austrud Gratulerer, Musiske MANDAL!



Etter en time der folk kunne gå rundt å se bildene, ev. kjøpe, var det et to timers «show» i Buens storsal (utsolgt lenge på forhånd!) der Peder Austrud viste fram bilder og film på et kjempelerret, lyssatt av sønnen Stein Austruds musikk med medbrakte musikere. Storslagent ble det. Ytterst interessant var det å også å følge veien gjennom biografi og håndverk til skapende uttrykk i fotografi, hele veien kommentert av fotografen selv.

Sist sommer ba Peder Austrud om å få portrettere deg. (Jeg holder til i Mandalsområdet på sommerstid, har hytte på Hille, der mors familie har vært fastboende i flere generasjoner.) Det viste seg, til min overraskelse, at portrettet av meg ikke bare var tatt med i utstillingen (se ovenfor). Da jeg ble hentet fram for å avslutte denne kvelden, ble portrettet av meg projisert opp på det svære lerretet bak meg:

Men ellers var det mandalske naturbilder som selvsangt hadde hovedfokus. Som eksempelvis dette:

At Peder Austrud fikk favnen full av blomster denne kvelden var mer enn fortjent: