Archive for 18/02/2019

16.2-2019: Kulturkafe Henrik, Eidsvoll: Åpen forelesning

Det var organist og klokkenist Vegar Sandholt som inviterte. I hjembygda Eidsvoll har han satt i gang et enestående prosjekt: Å allsangsynge seg gjennom Mads Bergs «Skolens sangbok» på Kulturkafe Henrik. Oppslutningen har vært stor, 10 samlinger har de hatt til nå. Wergeland ville sikkert ha frydet seg! Ikke rart jeg gledet meg til å bidra i et så musisk sangmiljø!

Per-Erik Lie, venn av Vegar og Olavsgutt-venn av meg, tok seg av transporten opp til Eidsvoll, med masse musikkprat underveis. Da Vegar fortalte at Freia nå stopper produksjonen av Lohengrin — bestilt av Freia-eier Johan Throne Holst og tegnet av Henrik Bull i anledning av førsteoppførelsen av Wagners «Lohengrin» i 1911 (Bull var Nationaltheatrets arkitekt) — måtte jeg fortelle at det gjerne vanket en Lohengrin-sjokolade når jeg sang for mormor som gutt. Jeg glemte å føye til at jeg senere, som brunstig tenorspire, innstuderte Gralserzählung fra Lohengrin med Olavsguttenes dirigent Ragnvald Bjarne. Nok om det. Da Vegar ønsket meg velkommen foran en tettpakket Henrik Kulturkafe, fikk jeg som velkomstgave tre Lohengrin! Han hadde løpte rundt i Eidsvoll-butikkene på Lohengrin-jakt før jeg begynte (skynd dere å kjøpe, denne sjokoladen er snart utsolgt over hele landet etter meldingen om produksjonsstopp!):


Ikke rart at jeg ble gira etter en sånn åpning! Her er Vegar Sandholt med et Henrik Wergeland-bilde i bakgrunnen:

Flere kom fram og takket for sist før jeg begynte. En kvinne ba meg signere et eksemplar av «Det musiske menneske», hun hadde kjøpt den på forelesning med meg i 1992. En annen ba meg signere et ex av «Skilpaddens Sang» fra en forelesning i 2001, «en yndlingsbok!» sa hun.

Jeg startet med å fortelle om Wergeland-påvirkingen i min egen familie, tre Suttung-beruste barn fikk med seg Wergelands diktning nærmest intravenøst, de er alle varig preget. «Sang er det første vi møter og det siste vi mister!», fortsatte jeg, «så her blir det ikke utdelt kopier av sangtekster!». Vi kan sangene utenat, bokstavelig talt «by heart». Vi er bærere av landets hukommelse, fra generasjon til generasjon!» Og jeg måtte få med et Wergeland-sitat: «Du i ditt hjerte før i din panne finne det sanne!»

Og det ble virkelig sunget fra hjertene denne ettermiddagen på Eidsvoll, godt understøttet av to gamle Olavsgutter på bordet helt fremst: Per-Erik Lie (til venstre) og Olav Midthun (til høyre), med, Barbara Kay, Solistkor-sanger og kantor mellom seg:

«Et fyrverkeri!» sa blant annet en sms-melding da det hele var over.

Det sluttet med blomster på en bakgrunn av tre vers av «Vi ere en nasjon vi med» (Jeg hadde nettopp påvist Wergeland-spor på baksiden av våre nye førerkort.)

Vakre blomster — det stemte godt på Kafé Henrik. For Wergeland var også blomstenes dikter, ikke sant?

1.2 -2019: «50 år i lyset» Foto-utstilling med Peder Austrud i Mandal kulturhus, Buen

Peder Austrud er en fotograf av internasjonalt format. Lyset har vært hans toneart. Denne utstillingen — med landskapsbilder i farger fra Mandal og portretter i svart-hvitt — var faktisk hans første store separatutstilling i byen han har bodd i de sist femti år: Mandal. Ikke før nå ble han profet i egen by!

Peder Austrud hadde bedt meg både å åpne og avslutte denne utstillingskvelden. En stor ære, selvfølgelig. Mandal er kjent som «den lille byen med de store kunstnere». Mine åpningsord knyttet jeg an til dette:




Velkommen til foto-utstilling:

”Lyset i 50 år”

Hvilket lys? Vi kjenner det til lands og til vanns, gjennom storm og stille, gjennom fire årstiders evige rundgang:

Den mandalske lys, i brytningen mellom det sørligste Norge og Skagerak ble til:

  • Adolph Tidemands lys
  • Olaf Isaachsens lys
  • Amaldus Nielsens lys
  • Gustav Vigelands lys
  • Emanuel Vigelands lys

MEN NÅ!!

Fra: fortidens lerret og skulptur

Til: vår egen tids fotokunst i farger og sort-hvitt:  

En sjette billedkunstner føyer seg til en stolt tradisjon, med Mandal som fot- og fotofeste,

og verden som scene, lyssatt av

Peder Austrud Gratulerer, Musiske MANDAL!



Etter en time der folk kunne gå rundt å se bildene, ev. kjøpe, var det et to timers «show» i Buens storsal (utsolgt lenge på forhånd!) der Peder Austrud viste fram bilder og film på et kjempelerret, lyssatt av sønnen Stein Austruds musikk med medbrakte musikere. Storslagent ble det. Ytterst interessant var det å også å følge veien gjennom biografi og håndverk til skapende uttrykk i fotografi, hele veien kommentert av fotografen selv.

Sist sommer ba Peder Austrud om å få portrettere deg. (Jeg holder til i Mandalsområdet på sommerstid, har hytte på Hille, der mors familie har vært fastboende i flere generasjoner.) Det viste seg, til min overraskelse, at portrettet av meg ikke bare var tatt med i utstillingen (se ovenfor). Da jeg ble hentet fram for å avslutte denne kvelden, ble portrettet av meg projisert opp på det svære lerretet bak meg:

Men ellers var det mandalske naturbilder som selvsangt hadde hovedfokus. Som eksempelvis dette:

At Peder Austrud fikk favnen full av blomster denne kvelden var mer enn fortjent: