Kategorier
Uncategorized

24.10 – 2018: Vivian Zahl-Olsen fra slottet til Theatercafeen

Vivian

Her er Vivian med Kongens fortjenestemedalje og sin stolte mann: Per Haugan. Stolt og glad var også jeg, invitert til feiring sammen med min Eva. Vi har kjent Vivian helt siden 1979, da Cappelen forlag utga «Barnas egen sangbok». Den lever fremdeles i beste velgående:

Barnas egen sangbok082

I 2016 oppsummerte Vivian 50 år som kunstner og illustratør i en egen bok. Her er Trond-Viggos «Kroppen», her er Bjørn Rønningens «Fru Pigalopp», her er Alf Prøysens «Geitekillen som kunne telle til ti», her er «Barnas egen sangbok» og mye, mye mer.

Vivians bok309

På baksiden av denne boka har jeg skrevet:

«Et liv med blyant og pensel» er norsk mediehistorie. Like siden fjernsynets barndom har Vivian Zahl-Olsen-tegninger festet seg varig i hjertene til hundretusener av nordmenn, beriket og berørt. Få, om noen, har kommet visuelt tettere på barnekulturen enn nettopp henne. «Barnas egen sangbok», som har blitt en klassiker, ble vårt store samarbeidsprosjekt.

Det var nok denne boka som brakte Vivian til slottet. Gartulerer, kjære Vivian!

Kategorier
Uncategorized

14.10-2018: Cinemateket, Stumfilmfestival: Chaplins «City Lights»

stumfilmfestval308

Åpningen fredag kveld var storveis: Klassikeren «A song of two humans» (1927) med nykomponert musikk av Kjetil Schjander Luhr, live framført (piano, bass, messing, slagverk og gitar), med skifter fra spenning til grøss til tragedie til humor og happy end — og et slående vakkert ledemotiv. Cinematekets Jan Langlo varslet at fra nå av vil  Oslo Stumfilmfestival bli et årlig arrangement på Cinemateket.

Selv bidro jeg påfølgende søndag med en gjennomgang av Chaplins «City Lights», fra 1931. Da hadde talkies, lydfilmene, overtatt filmindustrien. Men Chaplin fastholdt at stumfilmens uttrykksmagi, pantomimen — kroppens musiske tale med musikk — når dypere enn ordet.  I min forelesningen ettersporet jeg Chaplins tese med gjenomgang av utvalgte scener fra filmen, pluss bruk av salens flygel.

Til premieren ankom Chaplin og Albert Einstein i åpen cabriolet, de beundret hverandre gjensidig, de to … Sluttscenen er av mange rergnet som filmhistoriens sterkeste kjærlighetsscene — uten et eneste kyss.

"Byens lys"307

I boka mi … som forandret verden. 90 år med musikk og kvinner i film» (2012) har jeg tatt med fire Chaplin-filmer: «The Kid», «City Lights», «Modern Times» (i mitt filmmusikkseminar på Institutt for musikkvitenskap, UiO, fikk vi invitert over fra USA medkomponisten David Raksin. — Det smakte av fugl!) og «Limelight» (der noen av Chaplins monologer — han som sverget stumflmen sin trofasthet — svinger seg til shakespearske skjønnhetshøyder).

Om denne boka skrev Erlend Loe en anmeldelse i Aftenposten: Anmeldelsen slutter slik: «Boken er i sum stort sett bare fantastisk».

SUKK: Denne filmmusikkboka mi foreligger nå også i amerikansk oversettelse, klar til utgivelse. Min gamle amerikanske agent (hun som fikk Det musiske menneske utgitt på HarperCollinsPublisher New York) lever ikke lenger. Hvem kan finne en forlegger til meg?! Vår felles filmkulturforståelse fortjener det, mener nå jeg!

 

 

 

Kategorier
Uncategorized

11.10 – 2018: OsloMET: Begynneropplæringsfestivalen 2018

MET-forside305

Jeg hadde fått æren av å holde åpningsforelesningen etter kunnskapsministerens hilsen. Programmet for første dag så slik ut:

 

MET-program 2303

Sanner berømmet OsloMET for begrepet «Begynneropplærings-festival». For disse studentene skal ta i mot elevene i den kritiske overgangen fra barnehage til skole.

I Det musiske menneske har jeg skrevet om denne overgangen og kalt det «Barndomsbruddet» (nytt opplag i 2018, s. 141-142). Det er min tese at skolens læringspraksis bryter ned barnets læringsevner: «We gotta take the power back!»

Salen levde i to timer med snautt 300 i salen (Sanner var travel og måtte gå). «Takk for en ekte forelesnings med liv!!» skrev en student i etterkant. «Takk for et nydelig bidrag,» skrev en annen. Det er framtid for norsk skole i sånt.

Ekstra bonus: To av mine tidligere studenter, nå ansatt ved OsloMET, barnehagelærerutdanningen, hadde også kommet for å høre på. For temaet interesserte selvfølgelig også dem. Det var et løft å se dem igjen, en ring var sluttet på et vis. Jeg må legge til at det var en av mine tidligere hovedfagstudenter, Ingvill Krogstad Svanes — nå ansattt med doktorgrad på OsloMET — som inviterte meg. Og hvem holdt hånd om alt teknisk der oppe på scenen. Jo, min datter Tuva ,nå kollega av Ingvill på Oslo MET!  Dette måtte bare gå bra!

PS Jeg har holdt fast på overheadprosjektor i alle år, for å kunne være i analog kontakt med folk nå jeg foreleser. Denne gang debuterte jeg isteden med «dokumentkamera». Det gjorde susen. Jeg brukte det her blant annet til å lære salen russisk, først skolsk, så musisk på barnets vis. Slik knyttet jeg forelesningen rent praktisk an til denne OsloMet-festivalens tema: «Begynneropplæring».

 

 

 

 

 

musisksik