Archive for 21/05/2018

17.mai 2018: Tale på Nationaltheatrets17.mai-matiné: «Den nasjonale grunntonen» med publiseringslink

Foranjpg

Programmets forside:

Program

 

Like før:

LIke før

Det var Ellen Horn som ringte og spurte om jeg ville holde talen fra hovedscenen på Nationaltheatrets matiné 17. mai. Jeg måtte jo si ja! Hun fulgte opp med en mail som gav rammen for talen:

Kjære Jon Roar,

Du kan tro jeg er glad for at du skal holde tale for dagen hos oss på 17.mai!
Jeg lovet deg jo en brief om hva slags musikkinnslag vi skal ha på scenen. Her er en liten oversikt/info om programmet i 17.mai-matinéen:
1. Per Christian Revholt er kapellmester for sitt håndplukkede orkester for dagen. Han har gjennom alle år på beste vis ivaretatt arven fra Johan Halvorsen, som var Nationaltheatrets første kapellmester, og sørget for å holde musikkens fane høyt. I år inngår både Arild Stav på sax og Siv Øyunn Kjenstad som er jazzorienterte musikere i 17.mai-orkesteret, som skal kompe Frøydis Armand som leser Stein Mehren, og forøvrig stryk og blås og en serbisk/krostisk virituos trekkspiller ved navn Almir Meckovitch..
2. Camerata Laranjeiras, et ungdoms-strykeorkester fra fattigkvarterene i Brasil, som har fått et nytt liv takket være internasjonal mobilisering og innsats blant annet fra norske Kaja…(?) har blitt utstyrt med instrumenter og opplæring. De spiller både brasiliansk musikk og Grieg..
3. Vi skal særlig løfte frem komponisten Finn Ludt, og både Vår Herres Klinkekule med tekst av Erik Bye, Blåklokkevikua med tekst av Alf Prøysen og En bitteliten kvinne fra Jenteloven, skal fremføres.
3. Kampen Janitsjar..
4. Innslag fra skolerevyen Norge i rødt hvitt og oss, flerkulturelt ensemble med mest dans – fra Bjerke Videregående – (som både har folkemusikk og Bolywood…på bånd) De kommer rett før deg, og introduserer deg..
Håper dette gir en liten pekepinn om hva du kan referere til..

Beste hilsen
Ellen

10 minutter maks om musikk og musisk integrering» var bestillingen,vennlig og entusiastisk. »

Klart at en sånn forespørsel er en stor og ære. Og sjelden har kjent alvor og ansvar tynge så mye i forkant. Men når jeg først sto der på scenen med manus foran meg på et løvpyntet notestativ (ja, jeg hadde manus denne gangen), kom jeg på et vis «i sonen», alt fløt rytmisk med mening. Men ikke visste jeg at du fra scenen overhodet ikke ser publikum, du ser rett inn i et svart mørke. At scene-sal har blikkontakt er altså en illusjon! Men fornemme salen kunne jeg, pusten, latter og ikke minst applaus. For jeg ble tatt veldig godt i mot av en stappfull teatersal  ladet med 17.mai-festforventninger. Jeg ble  introdusert som musikkprofessor med korpsbakgrunn — og entret scenen til applaus fra salen og «Her kommer guttemusikken» fra orkesteret. Derfra måtte det jo bare gå bra. I etterkant mente mange at talen måtte trykkes. Vi får se.*) …

Høydepunktet denne ettermiddagen var utvilsomt da Espen Skjønberg kom solo fram og leste: «Ja …… vi elsker dette landet!» Teksten ble som ny!

Og så kom Kampen Janitsjar og spilte «Valdresmarsjen» til trampeklapp!

Finale: Alle medvirkende + salen: Ja vi elsker!

*) Talen (litt skrift-revidert) ble publisert i et dobbeltoppslag i Klassekampen påfølgende lørdag (s. 40-41), med teaser på forsiden. KLIKK OG SCROLL!

17. maii-tale, Klassekampenpdf

16. mai 2018: På Josefine Visescene: «Margrethe Munthe rehabilitert»

Dette begynte med at jeg skrev en kronikk i Klassekampen 14. desember i fjor (2017): «Margrethe Munthe. En musisk nasjonsbygger». Det ble til et to-siders oppslag med stort bilde av Margrethe Munthe, der jeg rehabiliterer henne etter 1970-talls-sjikanen! Hun skapte skapte pressehistorie i 1905 som del av unionskampen og var dessuten viktig i kampen for kvinnelig stemmerett. Med hvilken sang? Og hvilken sang er den mest brukte i Norge de siste hundre år? Dette, og mye mer, kan du lese om i den siste boka  mi: «Grunntonen. Små sanger, mektige spor» (2016). Der er det et stort kapittel om Margrethe Munthe.

Samme kveld etter kronikken i Klassekampen ringte Jørn Simen Øverli: «Jon-Roar. Takk for kjempeoppslaget om Margrethe Munthe: Vi må gjøre sangene henne på Josefine! Rehabilitere henne der med å synge sangene hennes Hva med 16. mai neste år! Hva syns du!?»

Så 16. mai i år sang vi Margrethe Munthe-sanger på Josefine, Jørn Simen, Kari Svensen, Lars Klevstrand Fredrik Otterstad og Eir Vatne Strøm. Trond Lindheim var fantastisk bak piano. Jeg innledet, og kommenterte underveis, fant dessuten min plass bak pianoet og sang nå og da. Og publikum all-sang med, ansiktene lyste, her var det eierskap til tusen! Utrolig fint at så mange mennesker kom dagen før 17. mai — i drømme-vakkert vær. 27 sanger ble framført, Jørn Simen har varslet er revidert video-opptak fra kvelden. For historisk ble den virkelig!

Jørn Simen

Lars

Kari.peg

 

JRB