24.2 – 2018: Gruntone-innledning til en 70-årsfeiring

Kjære Jon-Roar.
Hjertelig takk for ditt inspirerende foredrag. Du satte en stemning som vi tok med oss inn i resten av festen. Alle var så begeistret over å få høre på deg, og flere hadde ønsket det kunne vart lenger. Og jeg er enig. Det skulle vært et dags seminar!! Men uansett fikk jeg et inntrykk av at de mest inspirerte tok kontakt med deg. Og det var hyggelig. Men også de som ikke tok kontakt var overveldet av energien din og alt du satte i gang.
Jeg hadde trykket opp noen sanger, slik at vi fortsatte i din «ånd». Blant annet hadde jeg trykket opp «Norges skål», som jeg ikke husket at du ville snakke om. Taket løftet seg nesten, da vi satte i gang.
Så takk for at du «gjorde» dagen min!

Beste hilsen fra Kirsten:0-år med gjester

70-årsjubilant Kirsten i rødt — stående til venstre — sammen med sine gjester.

Det har hendt i løpet av noen ti-år at jeg, riktig nok nølende, har sagt ja til forespørsler om å innlede til store, private feiringer. Det har gjerne handlet om runde år, både 50-, 70- og 80-års-jubileer, faktisk. Ikke alltid har det gått like bra, å forelese/formidle om det musiske i en privat stue omgitt av festkledde mennesker før de går til bords har eksempelvis for meg vært mer enn krevende. Men denne gang «satt det». Klart avgrenset sal en viktig ramme. Rommet var vårt, ikke festens.

Dagens jubilant introduserte meg ved å fortelle sine gjester at hun hadde hørt meg forelese på Lifjell i 1991 i Kirkens Bymisjon-regi. Det hadde gjort et så varig inntryk, sa hun, at hun nå ville dele dette med familie og venner. I 1991 må  «Det musiske menneske» må ha vært temaet, det varda min nyeste bok. Nå var det «Grunntonen. Små sanger, mektige spor» det skulle handle om. Musisk vinklet ble også denne forelesningen. Det gamle Blüthner-flygelet jeg hadde til disposisjonvar døende, men vi levde!

 

Comments are closed.