Kategorier
Uncategorized

18.8 – 2017: 70-årsfeiring i fjøset på Årvoll gård

Fjøset

Jeg hadde forelest om Grunntonen, den nye boka mi, på St. Hanshaugen seniorsenter før sommeren. God kontakt med både sang, latter og kommentarer ble det underveis (se blogg. Ja, så god kontakt ble det at to kvinner kom bort til meg etterpå, begge med samme ønske: «Om jeg ikke kunne åpne feiringen av deres 70-årsdager med et tilsvarende foredrag?» Den ene med bursdag i august, den andre i februar 2018. Hyggelig over at det jeg formidlet til de grader traff sa jeg «ja» til begge to.

Her er et verbalt glimt av hva som skjedde i fjøset på gamle Årvoll gård da Vera Follstad skulle feire sin 70-årsdag. Vi møttes dagen før, hun og jeg for å legge alt til rette med bord, skjerm overhead og  piano i forhold til et 60-talls gjester, som skulle plasseres mellom stolpene etter gamle kunbåser.

Alt så klart ut, luksus med så god tid tenkte jeg,, alt var testet og klart til dagen etter. Da kom jeg etter avtalen to timer før, skulle rigge meg til og forsvinne før gjestene kom for en tre kvarters velkomstskål før jeg skulle dukke opp som overraskelse. Det var planen. Men så, under riggingen, gikk lampa på overheaden. «Hundre-og-ett» var ute — panikk!» Hva skulle vi gjøre? Da var det jeg kom på at jeg, undere over alle undere, for mange år siden hadde fått en overhead fra en god venn, Per-Erik Lie, noe de ikke lenger brukte der han jobbet. «Sånt er outdated!» smilte Per-Erik, og mente, nokså spydig, at jeg måtte melde meg inn i Folkemuseets venner snarest! Men «outdated»? Den sto fremdeles uåpnet hjemme på arbeisdrommet mitt. Kunne den vise seg å virke? Den virket. Den var helt ny!

Hva som gjorde mest utslag — min stresspuls fram og tilbake tur-retur i bil over Sinsen-krysset eller fartsmåleren på bilen min, vites ikke. Men det ble iallfall en fin intro på Veras 70-årsfeiring. Gjestene, lyttet, sang med og frydet seg åpenbart — ikke minst da vi sang bursdagssangen for Vera hvorpå jeg gikk over til å fortelle om Margrethe Munthe som musisk nasjonsbygger og politisk aktivist i 1905.

 

Vera

Veras mann, Odd, takket varmt og avsluttet denne delen av festen ved å spille «Hurra for deg» på munnharpe så det virkelig tok av. For her handlet det om kjærleksspel for kona. For Odd Syvarnes Lund er ingen hvem som helst på munnharpe. Han spilte både munnharpe, lur og bukkehorn under åpniongsseremonien for OL på Lillehammer i 1994, er ansatt som førsteamamuensis på Musikhøgskolen, og har opprådt i over 20 land. Jeg fikk to av CD-ene hans med varm takk. Men overhead-stresset i forkant av festen glemmer han nok aldri. Ikke jeg heller!