Kategorier
Uncategorized

Invitasjoner fra Arve Tellefsen og Ravi

Arve Tellefsen og Ravi med noe universelt viktig felles med meg, på tvers av musikkgenre og alder: Barn og musikk.

Så var det at jeg fikk to invitasjoner i løpet av en uke.

Først sist søndag: Arve Tellefsen og Oslo kammer- musikkfestival inviterte til fest i Operaen. På scenen: 180 spillende og syngende femteklassingersammen med KORK og Solistkoret. I salen: til randen fylt av søsken og stolte foreldre og besteforeldre. En fryd og for øye, øret og hjertet.. Et kulturløft i særklasse. Nyt gjerne denne linken:

https://www.nrk.no/kultur/xl/1.13189917

Nå sist fredag : Ravi inviterte til fest på Musikkflekken i Sandvika, og forførte alle aldre, ikke minst barn. Nyt dette bildet:

ravi

Hvorfor disse invitasjonene?

Ravi tilhørte det siste kullet jeg hadde til opptaksprøver på Institutt for musikkvitenskap, UiO, før jeg søkte avskjed fra professoratet. Han var da rap-kjendig for lengst, men ville lære mer og planla en bachelor-grad. Sånt avtvinger respekt. Vi fikk varig sans for hverandre, Ravi og jeg. Vi møtes i «musikk og barn». Musisk vennskap.

Og Arve T.? Vår kontakt gårtilbake til 1989 da han ringte og takket for at jeg hadde utgitt «Det musiske menneske.». Og hvem var den første som ringte da jeg i protest hadde søkt avskjed fra professoratet jeg elsket? Arve! Han takket for at jeg hadde stått opp til forsvar for det musiske i mennesker og kulturen. Sånt varmer. To ganger har han siden bedt meg åpne sine kammermusikkfestivaler, første gang i Gamle Losjen, andre gang i Aulaen. En ære, selvfølgelig. Jo, vi kjenner hverandre etter hvert godt, Arve og jeg. Vi møtes i «musikk og barn». Musisk vennskap.

 

Kategorier
Uncategorized

27.10.2016: Hotel Terminus, Bergen: «Sang samlar oss»

Da jeg utgav ”Det musiske menneske”, kjente jeg at jeg hadde truffet noe som lå i luften. I går fikk jeg igjen noe av samme følelsen.

Hør bare: Jeg var invitert til å forelese på en konferanse arrangert av LOStat og Sogn og Fjordane fylkeskomme: ”Sang samlar oss”.

 

Jeg hadde kalt mitt bidrag: ”Musisk integrering” med utgangspunkt i den nye boka mi, ”Grunntonen. Små sanger, mektige spor”. Bokas to første store kapitler er premissene for epilogen der jeg utfordrer politisk: Inviter innvandrermødre med sine minste barn til å delta i syngende barselgrupper med norske mødre. Nettverk finnes over hele Norge. Deres godnattsanger er andre enn våre, naturligvis. Men dette er grunnleggende felles: disse sangenes gunntoneart av kjærlighet, nærhet og omsorg. Her utvikles sosial liv, identitet, og språk. Så mye om boka mi.

Så kommer jeg til konferansen på hotell Terminus i Bergen, der direktøren for den Internasjonale Førdefestivalen, Hilde Bjørkum, holder sitt foredrag før meg: ”Den fyrste song” — grenselaus voggesong”. Hun forteller om et prosjekt der mødre fra ytterst forskjellige kulturer er brakt sammen i sine vuggesanger. Hun legger til at hun nå er inviteret til Tyskland med dette, landet i Europa som mer enn noe annet land har tatt i mot flytninger og som  akutt grad trenger integreringstiltak som monner og virker.   UNESCO er derfor inne i bildet. Hilde Bjørkum vises fram sterke bilder og film attåt. «Jeg ble rørt, dette er så sterkt!» sier hun og fortsetter: «Flyktninger kommer hit ofte ribbet for alt. — Nei, ikke alt. De har med seg det kjæreste av alt: Godnattsangene for sine minste kan ingen ta fra dem!»

Og disse kvinnene som vises på film fra prosjektet synger ikke bare sine egne vuggesanger. De har også lært seg å synge ”Den fyrste song” sammen. «Hva om Per Sivle hadde kunne opplevd dette» tenker jeg, også jeg rørt og begeistret nå. Jeg kjenner til de grader en felles tenkning mellom dette Førde-prosjektet og grunntanken ”Grunntonen”. Det var som om dette skulle møtes, det praktiske Førde-prosjektet og tanker i min bok: Noe viktig ligger ladet i lufta og sammenfalaler fra ulike kanter. «Synkronisistet» sa Jung om slikt. «Og her er mer, tenker, inspirert nå: «Denne musiske integreringstanken er jo ledd i vår tids musiske nasjonsbyggingsprosess.»

Jeg har nå skrevet til Hilde Bjørkum og utfordret:

Hva om vi fikk i stand en nasjonal konferanse der det øynes sammenhenger i vår politiske historie med sang som nøkkel:

Musisk nasjonsbygging i fire faser:

  • 1814: Grunnlovsbegeistring med Henrik Wergeland
  • 1905: Unionsopprør med Margrethe Munthe
  • 1945: Gjenoppbygging med Kulturbrevet, NRK, Prøysen og Egner
  • 2016: Musisk integrering i et globalt Europa

Jeg sender utfordringen herved videre — og stiller gjerne opp om noen arrangerer og inviterer! For dette er politisk viktig!

leende-trio

Da det hele var over: Sammen med Hilde Bjørkum og Jorunn Bakke Nydal, Førdes musikkterapeut. Det var hun som samlet de syngende mødrene — og som inviterte meg. Stor takk, Jorunn!

PS Tilbakemelding dagen derpå:

God morgon!
Takk for ein flott dag i Bergen! Det var utruleg kjekt å høyre deg og møte deg. Håpar turen heim gjekk bra.
Så håpar eg kan få spørje deg seinare til eit innlegg i Sogn og Fjordane.
Ha ein fortsatt god dag, Jon Roar!

Mvh
Jorunn
rådgjevar, nærings- og kulturavdelinga

 

 

 

 

 

Kategorier
Uncategorized

Jessheim: 22.10.2016: Forelesning for DoReMi-barnehager i Sør-Norge

plakat

Denne plakaten møtte meg da jeg kom inn i barnehagen «Læringsverkstedet DoReMi Gystadmarka» på Jessheim. Klart sånt inspirerer. Her var et 150-talls barnehagelærere fra DoReMi-barnehager rundt om i Sør-Norge samlet denne lørdagen for å høre på meg. Dette er barnehager med særlig fokus på barn, musikk og læring — derfor knyttes «læringverksted» til alle DoReMi-barnehagene.Torill Haukenes Malmedal, som inviterte meg, forteller at disse barnehagene tilbyr musikk, språk , dans, drama, kunst og instrumenter gjennom fire områder: Konserter, Leke & Lære gjennom musikk, Lære å spille et instrument og Engelsk. Barna skal få utvikle det musiske i seg, sier hun.

Billie på 9 måneder nøt djemben i pausen, han var en sann fan:billie

Og jaggu havnet han på mitt fang også. Både pappa — og Billie (!) — insisterte:

 

jrb-billie

Djemben var også med da Lars Lødemel, lederen på Læringsverkstedet DoReMi Gystadmarka på Jessheim satte dagen i gang med salen på afrikanskinspirert vis:

lars-1Hele salen sang — etter hvert flerstemt — og svingte med.

Denne åpningsutfordringen drev meg snart inn i autentiske NGOMA-klipp fra Kamerun— som nøkkel til å fatte hva barns syngende lek universelt handler om på tvers av kulturer. Grunntone-jakt, NGOMA!

Dagen etter fikk jeg denne mailen fra Torill:

Kjære Jon-Roar
Tusen takk for en fantastisk dag med deg i dag. Du inspirerer oss helt inn i hjerteroten! Takk for ditt engasjement for dette særdeles viktige: grunntonen i oss, balansen og forståelsen for livsgleden – flammen – i barnet. Takk for alt du deler og for reisen du har tatt oss med på i dag.

Alt godt,

Beste hilsen
Torill Haukenes Malmedal
Daglig leder
LV DoReMi Midtunbråtet