Nora Kvam
Jeg fikk en mail for snart et år siden:
Hei Jon-Roar Bjørkvold!
Jeg vet ikke om dette er den rette adressa å sende denne mailen til, men det var den eneste jeg fant så gjør det likevel.
Mitt navn er Nora Elida Svendsen Kvam, og jeg er barnebarnet til Terje Kvam.
Jeg går VG 2 på Steinerskolen i Stavanger, og her har vi i stedenfor alle eksamner, en avsluttende oppgave som strekker seg fra omtrent nå til mars 2016, et år altså. Denne oppgaven kan inneholde akkurat hva vi vil, og vi har valget mellom å legge vekt på teoretisk eller praktisk del, men oppgaven må inneholde begge.
Jeg spiller bratsj, og har definitivt tenkt å benytte meg av denne oppgaven som en mulighet til å komme lenger med spillet mitt, men ikke minst også til å få formidlet hvorfor jeg jeg spiller, og hvorfor jeg synes klassisk musikk og egentlig kunst generelt er utrolig viktig.
Det jeg har tenkt å gjøre i oppgaven min er å øve inn et verk, det blir nok mest sannsynlig schostakovich sonate for bratsj. Som en avslutning på det vil jeg arrangere en konsert, og fremføre det.
I den teoretiske delen min vil jeg skrive litt om hvorfor jeg synes klassisk musikk er så flott. Nemlig det at den eneste måten å vise fram kunstverket på er at en musiker må framføre det. Den eneste måten å få fram det komponisten har villet, er altså å gå inn å tolke det selv. På samme måte som det har betydd mye for komponisten vil det også etterhvert bety så mye for meg, så vil jeg forhåpentlig vis greie å legge min egen tolkning inn i musikken. Til slutt vil jo målet være å kunne få fram det komponisten har ønsket, og min egen tolkning av det, og igjen gi publikum en egen opplevese av det de får høre.
Jeg vil alstå skrive litt om dette, og gå inn og tolke verket teoretisk. Jeg vi se på det i et historisk perspektiv og hvordan det samsvarer med perioden, hva det betydde og hvordan det ble mottatt av folk i samtiden og hvordan det blir sett på og mottatt i dag. Og ikke minst komme fram til hva komponisten har ment med det.
Grunnen til at jeg sender deg denne mailen er at skolen anbefaler oss å ha en ekstern eller faglig veileder, og jeg tenkte at jeg skulle spørre deg. Jeg satt sammen med mine foreldre (hjalmar Kvam og Katarina Svendsen) og snakket om hvem som kunne egne seg, og de kom på at du virkelig er en aktuell persnon å spørre. Så jeg gjør det.
Vedlagt ligger et skriv fra skolen med litt mer info.
Håper du vil vurdere dette, og i såfall hadde det ært strålende om vi kunne ringes og diskutere saken nermere.
Hilsen Nora!
Tre ting traff meg i Noras brev:
Terje Kvam: Terje og jeg gikk i samme klasse i gymnaset på Sinsen høgre skole (eksamen 1962), vi musiserte sammen, gjorde matematikk sammen, frydet oss over tyske konjunktiver sammen … Nå skrev hans barnebarn til meg. Fra Terje til Nora —livet får sammenheng av sånt!
Sjostakovitsj: … som har opptatt meg hele mitt voksne liv. Jeg kjenner en del av hans musikk. Men bratsj-sonaten kjente jeg ikke. Spennende!
Nora: Et brennende ungt menneske ba om støtte. Utfordrende, hyggelig!
Så jeg sa JA og sendte henne «Det musiske menneske» som en første støtte, her er jo et helt kapittel om Sjostakovitsj. Dermed var vi i gang.
18. februar i år, altså nesten et år senere kom hun hit, med tog fra Stavanger. Hun hadde sendt meg en innspilling, jeg jadde lyttet. Og dette er ikke et hvilket som helst Sjostakovitsj-verk. Det handler om han aller sist verk, skrevet på dødsleiet. Hva var Sjostakovitsj’ budskap, hva ville han formidle, idemessig, musikalsk i møtet med døden?
Vi satt sammen flere timer og snakket sammen. Dette skal bli til Noras avsluttende eksamensarbeid, hun skal også framføre verket med en pianistlærer på skolen.
Fra Nora fikk jeg noen dager senere en mail: en innspilling av bratsj-sonaten. Overskriften med utropstegn sier sitt:
DENNE INNSPILLINGEN!!
(Fyodor Druzhinin og Mikhail Muntyan)
Shostakovich: Sonata for Viola and Piano in C Major, Op. 147 – I Moderato
Shostakovich: Sonata for Viola and Piano in C Major, Op. 147 – II Allegretto
Shostakovich: Sonata for Viola and Piano in C Major, Op. 147 – III Adagio
Nora fortalte meg at hun er opptatt av Dostojeskijs roman «Forbrytelse og Straff». Så jeg tok et bilde av henne foran den samlede norske utgaven av Dostojevskijs verker, et hjertebarn i min bokhylle. Dostojevskijs roman ender i forsoning og tilgivelse, Sjostakovitsj bratsj-sonate ender i en lang, ren C-dur-akkord … Så vi en sammenheng denne ettermiddagen i mars 2016, som ingen før har sett, Nora og jeg?