Archive for 25/05/2014

23.5.2014: UiO-Festival 2014: «Margrethe Munthe som nasjonsbygger»

Så var jeg tilbake som invitert foreleser på Blindern, 9 år etter at jeg søkte avskjed. UiO-festivalene er en type åpen hus, der folk flest inviteres inn: Tema i år: «Menneskeverd. Bærekraft. Dannelse. Sannhet. Frihet.» Jeg takket jeg, jeg syntes er rehabilitering av Margrethe Munthe etter 1970-tallets demonisering av henne var på sin plass.

Jeg innrømmer at jeg hadde bange anelser. Lørdagen var sommervarm og lokkende, og min forelesningvar satt på sen ettermiddag, kl. 16.00. Og ta en på plakaten: Hvordan nå fram gjennom et stjernegalleri av superkjendiser og artister, hvor mye foregikk parallelt.

 

Plakat

Jeg fant min plass og satt og ventet i Auditorium 4, med plass til 60,  i Vilhelm Bjerknes Hus:

Vilhelm Bjerknes Hus

Og så kom det så mye folk at det ble fullt. Og til min forbløffelse dukket rektor Ole Petter Ottersen opp, introduserte meg og ble sittende og lytte — og synge med oss alle — til jeg var ferdig. Litt stolt og rørt var jeg akkurat da, en rehabiltering på et vis, after all these years:

 

Auditorium 4

Her står rektor midt i salen og sjekker noe før jeg begynner. Og salen var full av både kjære kjente og spennende ukjente. Takk til dere alle for at dere kom, mot så mange odds! En av mine gamle studenter, nå proff musiker, hadde til og med tattkjæresten sin med: «Jeg måtte vise deg fram for henne,» sa han og gav meg en signert CD med takk.

Etter jeg var ferdig, bar det rett ned til Aulaen med festival-avslutningskonsert med blant annet Brazz-Bross. Vi jobbet mye sammen en stund Brazz-Bross og jeg. Nå var både de og jeg blitt drøyt 10 år eldre. Det syntes, med et stikk av vemod. Med spellet deres: Bare fantastisk, bedre enn noensinne — musiske venner!»

Bare fantastisk er og også festivalens drivende kraft og UiO-kulturansvarlige Gjøril Songvoll:

21.5.2014: A-Hus, Divisjon Psykisk helsevern: Musikk-Psyke-Politikk med Sjostakovitsj

Expo

Hotellet på Fornebu var goldt, møtet ble fruktbart med glimt fra Sjostakovitsj’ opera «Nesen», 1. sats fra hans 7. symfoni og avrunding med Billie Holiday-blues, takt versus rytme. Tilbakemeldingen fra divisjonsdirektøren, Trond Rangnes, sier sitt:

Hei igjen Jon-Roar;
Nok en gang – tusen, tusen takk for en fantastisk dag med stort engasjement og masse inspirasjon. Tilbakemedlingene har vært overveldende.

 

 

Mai 2014: Bokbidrag sammen med Colwyn Trevarthen: «The Sage Book»

Jeg bidrar i et kapittel i «The Sage Book» sammen med blant annet Colwyn Trevarten om music and preschool education. Det er hektisk akkurat nå, som denne mailen viser:

Dear Colwyn, Jon-Roar and Ingela

Thank you for an aesthetically interesting and scholarly chapter. It works very well. A few comments/suggestions are attached as are the Sage Guidelines for Contributors. Sage has asked whether you have/require permission to reproduce the figures/images. Do let me know.

Would it be possible for you to return the revised version by June 15? This will allow us to synchronise our reviews of each PART (as a collection of chapters).

Many thanks

Ann

Professor Ann Farrell
Head of School | School of Early Childhood | Room B416 Kelvin Grove | Faculty of Education |
Queensland University of Technology (QUT)
Victoria Park Road, Kelvin Grove QLD 4059
e: a.farrell@qut.edu.au | t: + 61 7 3138 3603
http://education.qut.edu.au/~farrella | http://eprints.qut.edu.au/view/person/Farrell,_Ann.html
Children and Youth Research Centre | http://www.cyrc.qut.edu.au/
CRICOS No. 00213J

3. mai 2014: Åpningstale til Oslo Grieg-festival i Nasjonalgalleriet.

Jon-Roar Bjørkvold:

Oslo Grieg-festival 2014

Åpningstale (3.5.2014)

 

  • Hva betyr en kammermusikkfestival, musikk overhodet?
  • Hva handler dette om, dypest sett, for et folk og et land?
  • Det hender mer enn en gang at det må en vekkelse til.
  • En gang ble jeg reddet av barnesang i storm i en 22 fots åpen båt.

Sommeren 2011 handlet det om en annen storm, en storm som truet et helt land. Bombing av regjeringskvartalet og Utøya-massakren.

I august det året ble det åpnet en kammermusikkfestival i Aulaen.

Inn på podiet kom landets statsminister, Jens Stoltenberg — han av alle og så fylt av tårer — var blitt bedt om å holde åpningstalen, lenge før 22. juli. Vi reiste oss spontant, overveldet og beveget, vi klappet og klappet, det var en solidaritetsapplaus uten grenser. Så talte Stoltenberg:

Når ord ikke lenger strekker til i sorgen, tar kunsten over,” sa statsministeren, han stod rak i stormen og ble i Aulaen hele åpningskonserten til ende. Jeg husker at unge musikere kastet roser ned til ham der nede på første benk som takk.

Den gang var grunnlovsverdier truet og satt på prøve. SORG

 

OSLO Grieg-FESTIVAL 2014

I år feires et grunnlovsjubileum. Oslo Grieg-festival er en del av feiringen. GLEDE.

Finstemme et instrument: Finstemme menneskesinn:

  • Vitalitet, Nærhet, Følsomhet, Menneskelighet

Den musiske kilden, spedbarnserfaringen— da musikk var en inngangsportalen til det å leve. Sang er det første vi møter og det siste vi mister.

 

 

 

 

 

 

 

24.4.2014: Med Kilden symfoniorkester, NRK Fjernsynet og Sjostakovitsj’ 5. symfoni: «Kunst og Regime»

Så ble jeg invitert til Kilden kulturhus i Kristiansand for å gjøre Sjostakovitsj’ 5. symfoni med symfoniorkesteret. Dirigenten Cathrine og jeg gjorde dette med stor suksess  i Oslo for et par år siden med UiOs symfoniorkester. Nå skulle vi få jobbe med et profesjonelt orkester. Fjernsynet i NRK/ Hovedscenen tok opptak med tanke på sending til høsten. Anders Linstad var opptaksansvarlig, han spilte cello i konserten  for to år siden og kjenner denne symfonien ut og inn.

Jeg har jo møtt Sjostakovitsj (våren 1968) i Leningrad mens jeg var student ved konservatoriet der. Det var min professor Elena Michailovna Orlova som presenterte meg for ham. Om det var fordi jeg er fra Griegs hjemland (russerne setter Grieg meget høyt), eller fordi jeg snakker russisk, vet jeg ikke. Men Sjostakovitsj inviterte meg iallfall spontant til konserten dagen etter: urframføring av hans andre fiolinkonsert med David Oistrach som solist. Svært-

I etterkant var Orlova, min professor, så stolt over dette, at hun ville at jeg skulle forstå hvordan Sjostakovitjs’ musikk ble oppfattet under Stalins terrorvelde, hun hadde jo opplevd dette selv. Dermed la vi Glinkas romanser til side noen dager (det var temaet for min magisteravhandling) og arbeidet oss inn i Sjostakovitsj’ Femte.  Jeg er kanskje  den eneste i Vesten i dag som kjenner denne fortolkningstradisjonen. Det var dette som skulle formidles denne kvelden i Kristiansand, der jeg hadde orkesteret til disposisjon i første avdeling, men symfonien ble framført i sin helhet etter pausen. Her er noen bilder fra denne kvelden:

Garderobe 5

Stor, flott garderobe med både dusj og piano. Da jeg kom ditt før konserten var det satt fram et fruktfat og roser. Sånt rørte — med nerver i helspenn!

Kilden

Kilden kulturhus i Kristiansand.

Cathrine

En strålende dirigent,  Cathrine Winnes, med partituret. Hum hun, ble sett og hørt — og vant!

 

 

 

Arild E. og Cathrine

Arild Erikstad fra NRK Hovedscenen i samtale med Cathrine under prøven med orkesteret. Orkesteret, ja. Med konsertmester Adam i spissen var musikerne veldig positive og åpne overfor meg. Og selve framføringen? Den satt som et skudd, synes jeg. Døm selv til høsten!

 

Med orkester

Her jobber hun med orkesteret dagen før konserten. Jeg hadde også to timer med orkesteret dagen før.

Anders og Cathrine

Anders Linstad, fjernsynsansvarlig, sammen med Cathrine Winnes, dirigenten.

På Kilden har en av mine gamle, kjære studenter fra 19190-tallet, Ingrid Forthun, vært teatersjef i flere år og med stor suksess. Hun viste meg stolt rundt i huset. Her er hun sammen med Cathrine. Hvilken duo i mitt liv der og da!

Ingrid og Cathrine

For meg var det veldig stort at Tiril, min eldste datter og mann hennes, Svein Erik Bakken, tok turen til Kristiansand of å få med seg denne kvelden. Her er vi lykkemodus etterpå:

Nachspiel

Og da gjorde det egentlig ikke så mye at Kilden hadde tabba seg ut o programmet. Der stod det at min intro skulle vare 30 minutter, de nyansatte på Kilden hadde åpembart ikke fått med seg at min intro var avtalt å være noe annet. Det gjorde vondt da jeg etterpå fikk se programmet. Både Kildens publikum og jeg var på en måte blitt holdt for narr. Stefan Skiöld, Kildens musikkansvarlige, har i etterkant sendt meg en uforbeholden beklagelse, det roet meg noe. Nå får jeg bare håpe at Hovedscenen sender alt i sin helthet, min intro speiles i framføringen, åpner verket for publikum: «Sjostakovtisj-koden».  Det kjentes i salen denne kvelden.