Kategorier
Uncategorized

4.3 – 2014: Kronikk i Dagsavisen om energi, læring og lek

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1013/thread298418/?fb_action_ids=10201625726593625&fb_action_types=og.likes&fb_source=other_multiline&action_object_map=%5B198620057013782%5D&action_type_map=%5B%22og.likes%22%5D&action_ref_map=%5B%5D

 

Desken i Dagsavisen endret overskriften og kalte den «Respektér barndommen!» Veldig viktig, selvfølgelig, men sagt før. Så denne gangen var hovedfokus et annet: sammenhengen mellom ENERGI  og utdanningspolitikk. Kronikken er delt flittig på facebook og twitter:

Gotta take the power back! Om energi, læring og lek

Skoleungdom tar til motmæle: ”Gotta take the power back!” Innpå en tredjedel av dem kjenner skolen som meningsløs og slutter. Protest.

Lærere og førskolelære tar til motmæle, overstyring og skjemavelde tar overhånd. Protest.

Barnehagebarn invaderes av voksensentrerte læringsformer. De kan ikke ta til motmæle. På deres vegne: Protest.

 Dette er egentlig noe alle vet: Uten energi — intet liv. Uten energi — ingen vekst. Uten energi — ingen læring.

Når barn leker, fylles kropp og tanke med energi. Derfor er lek så viktig for barns læring. Om det synges i leken? Ja visst, det høyner lekens temperatur. Lekende læring skjer spontant, den er sosial og den er kulturelt forankret i barnas liv. Veien går fra opplevd til forstått. I tidlig barndom skjer læring med stormskritt — og i all hovedsak ubevisst. Språk læres uten forøvelser i grammatikk og fonetikk.

Når skoleanalytiske grep invaderer barnehagen, bremses barns egne læringsprosesser. Analytisk tilnærming skaper avstand og svekker barnets spontanitet og tillit til egen intuisjon. Torgny Lindgren, svensk forfatter som er med på å dele ut Nobel-prisen i litteratur, sier noe viktig om språk ut fra eget forfatterskap: ”Lykkeligst er man mens notisene ennå bare tomler omkring inni hodet. Men skriften dresserer dem. For ikke å si avliver dem. Det skrevne, selve bokstavene, er utstoppede dyr.” (Dorés bibel, 2008

Det dreier seg ikke bare om å ta vare på barns kraft til å lære. Det dreier seg også om å ta vare på barns mot til å skape, deres lekende evne til å utforske veier videre — inn i det ennå ukjente. Dagens barnehagebarn skal styre verden lenge etter at vi, dagens voksne, ikke lenger lever. Hvordan ser verden ut 60 år fram i tid, i 2074? Ingen vet. Hva vi imidlertid kan være helt sikre på, er at mye da vil være veldig annerledes. Dette vil kreve alt ikke bare av tankens viten, men også av tankens fleksibilitet hos dem som da lever og styrer. Svekkes det skapende motet i dagens barn, svekkes vår felles framtid.

 Sist søndag var jeg på kino med barnebarn på seks og ni. Filmens sluttscene har tatt nettopp dette poenget. Hør bare: Pappa i filmen vil lime fast alle sine barndoms legoklosser, modellbyen han møysommelig har bygget opp i kjellerstua må bevares. Den er hans stolthet og livsverk. Og sønnen? Han har latt pappas legoklosser myldre, han vil bygge sine egne verdener. Gjett hvem som er skurken, pappa med limtuben eller sønnen med fantasien? Ingen av oss tre var det minste i tvil. Filmen går på kino akkurat nå, den heter ”LEGO filmen. Se den!

 Ligg unna. Respekter barndommen. Barn viser hver dag at barn kan. Intellektuelt rettet læring må vente til senere utviklingsfaser. Velment hastverk er ødeleggende lastverk. Målstyring skaper ikke bare tidstyver. Det skaper hva verre er — energityver. Når det blir en knute på haveslangen, er det bare dråper igjen til å vanne rosene. Om dette skjer uke etter uke? Rosene visner og duften forsvinner.

 Vår nye kunnskapsminister  Torbjørn Røe Isaksen — han kan mye om rap — ”vil skrote planer om språktesting av alle barnehagebarn” (Klassekampen 27.2.2014). Også massiv målstyring har han stilt seg kritisk til. Det lover godt. For blikket må snus. Det må tenkes utdanningspolitisk på tvers. Alle fag på alle trinn rommer estetiske dimensjoner og musiske muligheter. Der ligger energinøklene. Og kilden? Den ligger i mennesket. Gotta take the power back!