Archive for 27/11/2013

11.11-2013. Engggrav skole og barnehage, Skien: «Musiske er vi alle»

Det finnes mange spennende fagmiljøer rundt om i Norge, fagmiljøer det står stor respekt av. Leif Olsen Øyen er rektor ved Enggrav skole og barnehage. Spesialfelt: arbeid med multifunksjonshemmede barn og ungdom. Å få komme hit å dele mitt med et høyt spesialisert og kompetent fagmiljø kjentes som et privilegium. Dette miljøet har samarbeidet tett med Per Lorentzen (klinisk psykolog), og holder seg tett oppdatert på forskningen til blant annet Daniel Stern og Colwyn Trewarten. Leif Olsen Øyen er utdannet musikkterapeut fra Veitvedt musikkonservatorium på 1980-tallet. «I sin tid var du sensor på min eksamen!» kunne han fortelle. Det husket ikke jeg, med skam å melde.

2.11-2013: Freidig forlag 25 år: Feiring

Vi feiret Freidig i Det Norske Videnskaps-Akademi, der jeg har vært innvotert som medlem siden 1992.

Her var bokutstilling:

her var mye musikk (fra trekkspell, via tradjazz, filolin og sang til rap) mat og drikke, familie, ex-studenter og venner. Vi var 70 — og det ble stort.

Tiril, min eldste datter hadde hånd om det hele, master of ceremony, heter det vel. Her er hun i gang som toastmaster, hun har jo 10 år bak seg fra NRK P2:

Freidig forlag hart hentet sitt navn fra Freidig, vennklubben i mitt liv. Vi har holdt sammen siden vi var 20 og holdt onsdager hellige: badminton på vinteren, tennis på sommeren. Lutter glede. Her er vi i samlet flokk, nå som årgangsmenn (bildet hengt opp på veggen under feringen, som seg hør og bør). Fra venstre: Pål Glad, Per Glad, STeinar Gil, Arne Sundland og jeg, selve forlagssjefen.

31.10.-2013: Stabekk kino: Glimt fra den nye boka mi om film, musikk og kvinner

Dette var som opplevelse like langt fra Mysen filmfestival som natt er fra dag.

Stabekk kino sies å være landets nest eldste. Her var interiør og atmosfære tatt vare på: en kulturperle. Gamle kinoplakater på veggene opp til kinosalen frydet:

 

Kinosalen var fullsatt med interesserte mennesker — og teknikken fungerte som den skal. Who could ask for anything more?

Den daglige drift har Heidi Q. Bach Dal ansvaret for. Det var også hun som inviterte meg:

Takk, Heidi, dette var gøy!

PS Det ble egentlig en avtalekollisjon denne dagen. Hamar på dagen og Stabekk kino på kvelden. Med glede gir energi. Jeg var rett og slett gira — og langt fra utslitt — da jeg kom hjem fra Stabekk denne kvelden.

31.10-2013: Kirkens Bymisjon: Ledersamling på Hamar: «Musisk myndiggjøring» og Paulo Freire

Ofte er det slik at det ene fordraget utløser det neste. Slik var det også denne gangen. 30. mai hadde jeg forelest på Aktivitetshuset Prindsen i Storgata i Oslo, som del av deres 15-årsjubileum. Huset drives av Kirkens Bymisjon, og er et sted der samfunnets «despised and rejected» kan finne vern, hjelp og ly. Foredraget på Prindsen ble så kraftig (se blogg!) at Arnhild Taksdal (se bildet) umiddelbart mente at dette måtte deles med alle lederne i Kirkens Bymisjon.

Vi møttes på Hamar — og det endte med lang, stående applaus fra et par hundre mennesker som har sett mye av livets skyggesider. Paulo Freires tekning og perspektiver var med på å løfte. Hans bok De undertryktes pedagogikk (The Pedagogy of the Oppressed) var en helt sentral inspirasjonskilde for meg da jeg skrev Det musiske menneske. Freire og jeg var for øvrig begge visiting scholars på US Irvine i California i 1986. Da Freire reiste tilbake til Brasil i begynnelsen av 1987, ble det avtalt at vi skulle møtes og diskutere videre i Sao Paulo. Med så døde hans kone, og ting stoppet brått opp. Så vi møttes aldri igjen. Men Freire har vært med meg ever since. Han er sentralt referert i boka mi.

24.10-2013: Mysen Filmfestival

Dette ble en kveld der mye gikk på tverke. Jeg kjørte feil i mørket, med rakk heldigvis fram i tide (19.30). Teknikeren, med fartstid fra NRK (!), klarte ikke å få opp alle filmklippene jeg hadde tenkt å bruke, Mac’en hans streika. (Det viste seg at alle filmklippene var i orden). Men de 10 som kom (!) tok imot med åpne sinn. Og jeg takker dere tilbake, for lett var det ikke så når mye gikk på tverke. I «Det musiske menneske har skrevet om «ubekvemmelighetens triumf» som en nøkkel i barns lek. Gleden trumfer vanskeligheter. Nå fikk jeg kjenne at det virker.