Jeg har vært vikar to ganger som foreleser. Første gang var i Sverige for mange år siden. Hasse Alfredsson meldte pass, og jeg kom istedet. Det var en ære. Denne gangen var det Per Fugelli som meldte pass, og jeg kom istedet. Igjen: Det var en ære. Hasse Alfredsson kjente jeg ikke, jeg var bare fan. Per Fugelli kjenner jeg. Jeg har forelest mange ganger for hans medisinerstudenter oppe på Rikshospitalet. Like før jul møttes Per F. og jeg i NRK P2 på «platedate». Og jeg åpnet forelesningen min med å fortelle at Per F. valgte «What a wonderful world» med Armstrong da han, døden nær, kjente krefter komme tilbake etter en tung operasjon: Musikk er livgivende — tilkopling! Jeg fikk takknemlig applaus tilbake fra et 70-talls mennesker, lærere på videregåendetrinnet i helse-og sosialfag i Nord-Rogaland. Skjønt, applausen var mest til Per Fugelli, et samlet ønske om at han ennå må få leve lenge i landet. For landet trenger ham.
Jeg overnattet på Rica Maritim hotell. Nei, det er ikke «Den lille havfrue» som troner på bryggekanten, på visitt fra København. Det er Marilyn Monroe, filmikonet, som her fronter byen Haugesund med sin berømte filmfestival.
Hi
Jeg syntes jeg hørte Marilyn hviske til meg. «Jon. Come back in August and lecture about film music. Your new film book is just great. And what you wrote about me and «Some like it hot» — it’s really hot stuff!»
Jeg får følge hennes råd og ta kontakt.
Karmsund vgs bærer sitt navn med rette, elevenes spisesal har praktfullt utsyn mot sundet, her med Bente Døsen i front, hun som invitererte meg hit.
