Det var et spesielt oppdrag. Jeg skulle være en gave til gjestene på en 60-årsfeiring. Jubilenten hadde hørt meg før, dette skulle være en overraskelse som skulle være med på løfte feiringen, gi den en musisk ramme og dimensjon. Halvannen time fra 16.30 til 18.00. var avtalen
Direktør Jørn (avbildet foran hotellet sitt), ringte, var hyggeoig og forsikret at alt jeg trengte skulle være på plass når jeg kom. Jeg møtte for sikkerhets skyld opp tre kvarter før, ville at alt skulle være på plass i god tid.
Bortsett fra pianoet var ingenting på plass. En pære i videoprojektor var ødeagt kvelden før og ikke skiftet ut. En mann (Arne) var kriseinnkalt for å redde stumpene. Han hadde med seg bærbart utstyr, men var selv på stumpene. Han stod selv midt i en flytting, flyttebilen ventet på ham utenfor hotellet. Supwerstress!. Han krisinnkalte en tredje person (Joar) før han dro. Dere skulle ha sett oss!. Musikkavspillingsutstyret manglet, det hadde direktøren glemt. Han måtte også ha glemt at det skulle komme rundt 70 gjester, dit jeg ble anvist var det ikke plass til mer enn halvparten så mange. I panikk ble alt flyttet — stoler bord, teknisk utstyr – og mitt foredrag over en halv time forsinket (Tross at jeg kom så tidlig). Stakkars jubilant, stakkars meg, stakkars gjester, stakkars mat. Sånn skal det ikke være. Jeg var utslitt og ulykkelig da jeg kom hjem.