Archive for 31/05/2012

23. mai 2012: Sommeravslutning med Oslo Voksenopplæring, Nydalen

Lurer du av og til på om musikk er viktig for mennesker? Hadde du vært på sommeravslutninga for Oslo Voksenopplæring 23. mai 2012, hadde du ikke lenger lurt på det. Musikk er ikke avkpling – musikk er tilkopling!

Skolen hadde fått leie Rikstearets lokale til denne sommerfesten. Det var stappfullt med folk salen, elever og pårørende. Aktører der framme på scenen var skolens elever, alle voksne. Dette er mennesker med fysiske og psykiske handicap. Men spilleglede, sangglede og musikkglede – 100% prosent! Det svingte salig at gruppa Ragnarock, lærere rocka med. Og gitargruppa spitle Lillebjørns «Tanta til Beate» mens salen sang med på teksten, vist på storskjerm.

Skolens rektor, Vigdis Bratfoss,hadde bedt meg å avslutte denne fest dagen med noen ord om meningen med det musiske. «Honorar?» spurte hun «Nei, jeg skal ikke ha honorar her, dette kjennes som en ære,» svarte jeg.

Skolen rektor, Vigdis Bratfoss

Det var Tom Næss, et ankerfeste i norsk musikkterapimiljø, som introduserte meg. At det var nettopp Tom, gjorde dette dobbelt meningsfylt for meg.Min schizofrene lillebror – gammel Olavsgutt og fin gitarist før han ble syk –  har spilt blues med Tom i to år. Blomstene jeg fikk, gav jeg videre til broren min, med hilsen fra Tom og Oslo Voksenopplæring.

10.mai 2012: Sigvald Tveit feires med bok

Sigvald har vært en nær venn og kollega ved Insitutt for musikkvitenskap, UiO, siden tidlig 1970-tall. I over 10 år delte vi ansvaret for hamonilæreundervisningen. I senere år underviste vi sammen om filmmusikk.Vi har delt så mye fint!

Men Sigvalds virke favner imponerende mye videre enn Institutt for musikkvitenskap. Dette er mannen som har vært etterpurt av topper i norsk kultur- og kirkeliv og som har veggen full av gullplater. Ta for dere den boka som nå foreligger om Sigvald og les om alt han har vært med på, najonalt og internasjontalt. Titusener har sunget hans sanger. Han har signert barnesanger, korveker, storbandjazz, beriket kirkeerommet med nye toner og salmer, for ikke å snakke om barneprogrammer på fjernsynet. Nedenfor er noen om bdiragsyterne til boka samlet rundt Sigvald. Blant dem som ikke kunne komme til boklanseringa er Edvard Hoem og salmedikteren Svein Ellingsen (I boka finnes min avskjedstale til Sigvald da han sluttet ved institutt for musikkvitenskap. Litt av kjærligheten bak ordene håper jeg kjennes, skrift og tale er jo ikke det samme):

 

 

8. mai 2012: Finn Benestad, mentor og kjær venn, er død

 

 

Finn Benestad: Grieg-forsker i særklasse og gründer ved Institutt for musikkvitenskap ved Univiversitetet i Oslo, har betydd veldig mye for mange, også for meg. Ulike var vi av lynne. Men han så noe i meg, gav meg tillit og muligheter i raust monn. Det har vært uvurderlig for meg som musikkforsker. For det takker jeg ham varmt. Han ble ikke bare en kjær kollega og mentor, han ble en nær venn.

8. mai ble Finn Benestad gravlagt fra Oddernes kirke i Kristiansand. Sønnen Øivind Benestad forrettet.

 

 

Fredag 27.april, 2012. NRK 1, fjernsynet: Med Ingrid Bjørnhov på «Lindmo». So veksa blomar i såret …

Anne Lindmo har nå utover våren overtatt for Skavlan på fjernsynets fredagskveld.

Et av innslagene denne fredagskvelden var en lansering av Ingrid Bjørnhovs nye bok om kor, «Se Norges blomsterdal». Hun har sunget i Oppsals pikekor under ledelse av Marit Tenfjord. Jentene fra lenge siden, som nå har sitt eget Oppsal veteranpikekor, var invitert i studio. De avsluttet Lindmo-prgrammet med Ingrid Bjørhov tilbake i sine rekker. Stas!

Jeg var invitert som forsker og ekspert, skulle si noe om sangens og korbevegelsens betydning, noe om hvorfor sang kan treffe så sterkt. Jeg takket ja til invitasjonen, ikke minst fordi jeg i 10 år sang i Olavsguttene (1953-63). Det formet mitt liv. Jeg jar skrevet  om Olavsguttene i boka «Vi er de tusener. Norske musikkhistorier», 2003. (Er noen interessert i boka, så kontakt meg gjerne, her er mye spennende.)

Tillfellet ville det slik at jeg dagen før Lindmo-programmet var en av 40.000 som stod på Yongstorget  i «Rose.koret» og sang «Barn av regnbuen» med LilleBjørn som forsanger (se eget blogginnslag nedenfor). Anne Lindmo utfordret meg til å ta fatt i denne opplevelsen, hvordan et syngende fellesskap gir mening som protest mot massemorderen ABB og alt han står for. Det gjorde jeg. Noe traff, jeg kjente at Ingrid Bjørnhov og jeg var på nett. Mange både sterke og takknemlige tilbakemeldinger fulgte de neste dagene, både som sms og mail. Dette var noe veldig mange delte.

På vei ned til Yongstorget den torsdagen så jeg noe spesielt: Et lite,.blomstrende magnoliatre rett rundt hjørnet på Møllergata 19. Klokka på Møllergata 19 ble knust fra trykkrekylet  da bomben eksploderte. Høyblokka i tregjeringskvartalet ble, som vi alle vet, totalt rasert. Men det spede, lille magnoliatreet knakk ikke, det lever!  Nå står det der midt under den pågående rettsaken i Tinghuset  og taler volden midt imot med sin duftende skjønnhet. Sluttlinjene i Vinjes dikt «»Den særde» blir så sanne: «So veksa blomar i såret»

Grieg har satt musikk til Vinjes dikt. Det er en av hans aller fineste sanger. Hør på overgangen fra smerten i ciss-moll til Dess-dur  der det knugende jerngrepet rundt hjertet løsner! (raffinert enharmonisk omtolkning ciss=dess!)

Kjersti Eidem Dyrhaug, fotograf i Lindmo-teamet, har sendt meg et par bilder, tatt i oppholdsrommet før vi går inn til opptak. Her er ett av dem. Vi har avtalt å møtes og bytte bøker: