Archive for 29/03/2012

27.3.2012: Musiske etterskjelv: Sjostakovitsj’ 5. symfoni i Lindemann-salen på Norges musikkhøgskole med bloggkommentar fra Universitetets rektor

 

For meg hendte noe stort på tirsdag 27.3.12 Da fikk jeg formidlet en skatt jeg har båret på helt siden våren 1968: Russisk lesning av Sjostakovitsj femte symfoni, slik min professor på Leningrad-konservatoriet viste meg etter at hun hadde presentert meg for Sjostakovitsj. Jo da, dette har jeg gjort med egne studenter i alle de åra jeg har hatt på Institutt for musikkvitenskap,UiO, da nødvendigvis med bruk av CDer: Men denne kvelden: med  et virkelig bra symfoniorkester til disposisjon i en offentlig konsert. Det var Universitetets symfoniorkester som hadde ideen, det var dette orkesteret som inviterte, bruke det direkte, vise og fortelle. Sammen med dirigenten, Cathrine Winnes Trevino –  hun har vært helt utrolig å samarbeide med – ble avsnitt i alle fire satene valgt ut for å få fram det jeg var ute etter.

Om Cathrine og jeg hadde kjemi?: Se dette bildet:

Om vi var samkjørte? Se dette bildet:

 

Om det var trøkk? Se dette bildet fra 1. sats, her er det full blås i dyp messing:

Det endte med stående appalus fra flere hundre, mange av dem kjære i mitt liv. At universitetets rektor kom bort, takket og grautlerte meg etterpå, satte jeg særlig stor pris på. Veldig hyggelig var det også at tre russiske musikere, sikkert studenter ved Musikkhøgskolen kom bort og takket på sitt språk:» Endelig kjenner vi oss musikalsk hjemme her i Norge!» stråelte tid. Klart sånt beveger.

Om vi var fornøyd? Se dette bildet da det hele var over:

JRB mellom Cathrine, dirigenten og Anders Lindstad, som hadde ideen til dette. Takk Anders. Og takk for ditt cello-spill!

Etter store jordskjelv kommer det gjerne etterskjelv. Jeg kjenner faktisk ennå emosjonelle etterskjelv etter Sjostakovitsj Femte, 27.3.12

 

I ettertid har jeg fått vite at rektor Ottersen har lagt inn en kommentar til denne kvelden på sin «rektors blogg».. Jeg fikk oversendt en link til denne bloggen i dag, et par uker på etterskudd (13.4).

Den er verd å lese, ikke minst i disse tider der mitt gamle institutt — Instiutt for musikkvitenskap ved UiO – vurderes fratatt sine praktiske musikkdisipliner. Ikke ante jeg noe om dette denne Sjostakovitsj-kvelden med rektor i salen.

Underlig: Ingen kan studere/forske i Shakespeare uten å beherske engelsk, ingen lege kan utøve sitt fag uten praksis med kniv og kropp. Og ingen kan reflektere over musikk uten egenkontakt med levende musikk. Rektor Ottersens bloggkommentar godtgjør nettopp dette. Energien som ble utløst i salen denne kvelden trenges i all tenkning, all forskning, all formidling om den skal nå fram og opp — dit UiO har satt seg som mål å komme — på flest mulig fagfelter:

Musikk og formidling

tor, 29/03/2012 – 16:25 — Ole Petter Ottersen

Tidligere denne uken var jeg på en konsert med Universitetets Symfoniorkester (USO) i Lindemansalen på Norges Musikkhøgskole. Jeg er på ingen måte noen musikkekspert, men vet nok til å kunne si med tyngde at orkesteret har utviklet seg enormt de siste årene. USO feiret sine første 125 år i fjor og fremstår som et orkester som Universitetet i Oslo kan være virkelig stolt av. Ikke mange amatørorkestre kan gi en konsert på det høye kvalitetsnivået vi opplevde i Lindemansalen.

(Fortsetter under bildet)

Foto: Gjøril Songvoll/UiO

Det var 60 musikere på podiet og før pause holdt vår egen Jon-Roar Bjørkvold et foredrag om Sjostakovitsj’ 5. symfoni. I et bokstavelig talt nært samspill med orkesteret klarte han å formidle den frykten og terroren som hersket i Sovjetunionen på 1930-tallet. Sjostakovitsj skrev jo sin 5. symfoni i 1937, da Stalins utrenskning var på sitt verste. Bjørkvold ga oss en innlevelse i Sjostakovitsj’ egen redsel og angst gjennom symfoniens temaer og klangbilde. Det var postrevolusjonær historie formidlet gjennom musikk. Formidling på sitt aller beste.

Etter pause spilte orkesteret hele symfonien i sammenheng – nå for et publikum som kunne assosiere friskt til hvert tema.

Fremførelsen av Sjostakovitsj’ 5. viser at dirigent og kunstnerisk leder, Cathrine Winnes Trevino, har gjort store ting med USO.

Vi på UiO er priviligerte ved å ha både orkestre og kor av høy kvalitet – og en kulturkonsulent som så til de grader står på for at UiO skal ivareta sin tradisjon som kulturinstitusjon. Det er denne institusjonen som hver fredag tilbyr studenter og ansatte en Lunsj med kultur som knapt har sitt sidestykke ved andre utdanningsinstitusjoner i Norge.


 

23.3.2012: Foredrag i vår-sommevarmen for Steiner-foreldre og Steiner-pedagoger: Energi i mengder!

STEINERHØYSKOLEN PÅ BERLE I OSLO

Det var sommervarmt, blåveisen hadde meldt seg på Kalvøya og det var fredag ettermiddag fra 17.30 til 20.00. En forelesning mot alle odds, tenkte jeg, kan dette gå bra, så kan det meste av sånne ting gå bra.

Det gikk makeløst bra, sjelden har jeg møtt mennesker med så mye  entusiasme, generøsitet, latter, engasjement og klokskap. Energi bar oss gjennom denne kvelden, der jeg startet med å fortelle om noe som er i gang i Nesoddens kommune og som kanskje kan få nasjonal betydning (se blogg nedenfor). Her er mqange som brenner for en mer musisk skole, fri fra byråkratisk kontroll i alle

Hilde Lengale, som hadde invitert meg, ble kort varsel forhindret fra å komme. Dagen etter fikk jeg mail fra henne:

StartSelection:0000000199 EndSelection:0000001026 Hei!

Jeg har fått fantastiske tilbakemeldinger på foredraget ditt og er veldig lei meg for at jeg ikke kunne være der. Noen ganger vil livet det annerledes enn vi hadde tenkt, da er det ikke annet å gjøre enn å prøve å finne mening i det som skjer.
I alle fall, tusen takk for at du inspirert foreldre og lærere fra Steinerskolene i Norge. Jeg vet det kommer til å gi frukter i form av gode opplevelser for barn, og det var mitt ønske og mål.

Lev godt!

Vennlig hilsen
Hilde Lengali
Daglig leder i Steinerskolenes foreldreforbund

 

 

ledd!

27 mars 2012 kl. 19.30 i Lindeman-salen på Norges Musikkhøgskole: Dette har aldri vært gjort før!

Jeg har orkesteret med meg på scenen og skal bruke det for å formidle en russisk forståelse av Siostakovitsj’ 5. symfoni, komponert under Stalins Moskva-utryddelser i 1936-37, da millioner bare forsvant/ble drept/forvist

Jeg fikk hilse på Sjostakovitsj våren 1968 da jeg var student ved Leningrad-konservatoriet. Han inviterte meg til urframføringen av sin 2. fiolinkonsert med David Oistrach som solist og med sin sønn Maksim som dirigent. Etter dette var det at min professor, Jelena Michailovna Orlova, satte meg inn i budskapet bak Sjostakovtisj’ 5. og 7. symfoni.

På mitt eget institutt har jeg formidlet dette videre i mange år. Nå blir det 5. symfoni med levende musikk. Dirigenten og jeg hadde fire timer sammen på onsdag, det glødet mellom oss. Gjett om jeg gleder meg. Kom — og del gleden — og den musikalske rystelsen. For dette er svær musikk, rystende mørk og brutal, fjærliett vittig  og biendende ironisk!

 

I «Det musiske menneske» (nytt opplag høsten 2011) finnes for øvrig et stort  kapittel om Sjostakovitsj.

12. mars 2012: Fra Berger skole til Nesodden kommune til ny skolepolitikk? Spennende tider!

Dette er iallfall sikkert: Jeg foreleste for lærere på Berger skole på Nesodden 12. mars 2012. Rektor Petter Moen hadde før jul kjøpt 50 ex av «Skilpaddens Sang». Som skolens forberedelse til min forelesning hadde alle lærerne lest og gitt en skriftlig kiommentar til ideer i boka. Klart det var spennende og givende. dette har jeg ikke vært med på før. Så begynte jeg da også med å be om kommentarer. Et løft inn i denne ettermiddagen ble det.

På kvelden var det møte i Tangenten, Nesoddens nye kulturhus, som offisielt åpnes 24. mars. På møtet deltok Nesoddens ordfører, Nina Sandberg (hun var også med på min foredrag en god stund), Petter Moen og andre skolepolitiere på Nesodden, representanter for andre Akershus-kommuner og Marianne Aasen, leder av Utdanningskomiteeen på Stortinget, hennes personlige sekretær + JRB.

Arbeiderpartiet er på let etter ny skolepolitisk tenkning fram mot neste stortingsvalg. Min musiske synergimodell, som er vedtatt av Vågå kommune, ble drøftet. (Stoltenberg åpnet Norges første musisk baserte skole på Vågå 18. mai 2011, se blogg.)  Tanken er at Nesodden kommune nå skal realisere denne modellen ut fra sine  forutsetninger og ressurser. Herfra kan det så gå impulser videre inn i et nytt skoleprogram for AP og landet. Hva vi konkret snakket om? Min munn er lukket med syv segl. Vent og se!

StartSelection:0000000199 EndSelection:0000000673 Hei Jon-Roar

Takk for en flott dag på Berger.
”Den beste plandagen jeg noen gang har vært med på” er en tilbakemelding jeg har hørt mange, mange, mange ganger i dag.

Legger ved noen bilder fra dagen i går.

Vennlig hilsen

Petter

Berger skole på Nesodden


  Bamsen til rektor som alltid er med når han snakker med elevme på kontoret sitt. Denn dagen var han med å hørte på hv ajeg hadde å si. En stor inspirasjon!

 

6.3.2012: En musisk hilsen etter et kinobesøk

StartSelection:0000000199 EndSelection:0000002102

Hei Jon Roar,
Du er og blir en stor inspirasjonskilde for meg.
Derfor måtte jeg si hei når jeg så deg på kino for noen uker siden. Vi skulle begge se denne filmen om Marilyn Monroe.
Jeg var han som nesten mista setet mitt der oppe på toppen.

Du har grepet meg som formidler når jeg jobba i barnehage. Og når jeg leste Det musiske mennesket og særlig Vi er de tusner…
Jeg tok førskloelærerutdanning med fordypning i musikk, og der var du også en stor inspirasjon.
Siden har jeg spillt tromme-jam konserter med over 15 000 barnehagebarn, for så å holde kurs for barnehageansatte i hvordan skape sammen.
Siden har temaene blitt Lederskap rett fra hjertet, nærvær og anerkjennende kommunikasjon.

Jeg sender deg her mitt nyhetsbrev av i dag. Her får du et overblikk over det jeg driver med. Og klikker du på noen linker kommer du ikk og får se noen videoer av meg i aksjon.
Jeg vet ikke hvor mye av det jeg driver med som treffer deg. Men veldig ofte sier de som føler seg truffet av det jeg kommer med at de kjenner igjen mye av det du står for i mitt arbeid.
For meg er musikk blitt et av flere verktøy jeg bruker. Jeg anvender nå mye øvelser i tilstedeværelse og kommunikasjon samt dialoger i små grupper og i salen.

Så, takk for at du er deg!!

Og vil du komme på konferansen neste onsdag er du min hedersgjest og skal selvfølgelig få komme gratis. Bare gi meg beskjed om det passer, så setter jeg deg på lista og tar imot deg!

Ha uansett en deilig vårhelg!
Hjertelig hilsen Peter Svenning

5.3- 2012: Sjostakovitsj’ 5. symfoni og Universitetets symfoniorkester. Hold av 27. mars!

Nå forberedes en spesiell konsert 27. mars i Lindeman-salen på Norges musikkhøgskole. Med orkesteret på podiet skal jeg innlede om Sjostakovitsj’ 5. symfoni og hente fram musikalske — og kuturpolitiske – poenger demonstrert direkte med orkesteret.

Jeg møtte Sjostakovitsj våren 1968 da jeg studerte ved Leningrad-konservatoriet. Det jeg skal formidle i min innledning, er hentet dirkete fra russisk fortolkningstradsjon, slik dette ble formidlet til meg av min professor Jelena Michailovne Orlova — Asafjevs fremste elev og Sjosatkovtisj-mentor — og medstudenter på konservatoriet. Etter en pause, skal så  Universitetets symfoniorkester framføre symfonien. «Et vannskille i Sjostakovitsj’ skjebne som musiker», skrev biografen  Volkov. «Sjostakovitsj ble vårt lands historieskriver, Sovjetrusslands historie er ikke beskrevet bedre enn i hans kompoisisjoner,» skrev Galina Vishnjevskaja,  med særlig tanke på 5 symfoni.

Aktuelt? 4. mars ble Putin valg til Russlands president!

5. mars møtte jeg orkestermeedlemmene og gav en innføring. Vi var i aud. 2 på kjemisk instistutt. For å si den sånn: Det ble god kjemi i auditoriet.

Nå skal dirigenten og jeg møtes, deretter skal jeg møte orkesteret på generalprøven dagen før — og så konsert. Konseptet er enestående i slitt slag, Det bør bli fullt hus!

Dirigenten Cathrine Winnes Trevino (til venstre) og styreleder i orkesteret, Cecilie Norenberg. Det vanket forventningsklemmer fra begge!

1.3.2012: På Lommedalen seniorsenter. En blogg om Olavsguttene og viktigheten av seniorsentrene

 

Denne gangen ble jeg invitert av en gammel Olavsgutt, Olav Midttun. Som 13-åiringer var vi begge med på Olavsguttenes andre Amerika-turné 1956-57. Vi fikk fri for skolen nesten et halvt år, sang i Carnegie Hall og på fjernsyn lenge før det var fjernsyn i Norge. Det var svært. Du kan lese nærmere om Olavsguttene i boka mi «Vi er de tusener». Olavsguttene var også Knut Nystedts kor — han dannet senere Soilistkoret. Dette var også Torstein Grythes kor — han dannet senere Sølvguttene. Dette var også Ragnar Ulfungs kor, han sang senere på Metropolitan og i Ingmar Bergmans fiilmversjon av Mozarts «Tryllefløyten».  Uten Olavsguttene — jeg var med  fra jeg var 10 til jeg var 21, da koret med nedlagt, hadde jeg aldri blitt musikkforsker. PÅ venstre hånds langfinger har jeg en Olavsring i gull. Der skal den få være til jeg dør, så viktig har dette koret vært for meg.

Og se nøye på genseren til Olav M: Der står det Ex Olavo og datoen 17. juni 1989. Den dagen var det fest i Gamle Losjen i Oslo: 100-årsdagen for Ragnvald Bjarnes fødsel, Olavsguttenes dirigent, ble markert med taler og sang. Og noen av gutta bestemte seg for å lage et mannskor av forhenværende Olavsgutter: Ex Olavo. Makan til mannskorstemmeprakt skal lete lenge etter for å finne. Her var/er flere tenorer med et høyt C! Dessten basser med et dypt Ess — og tonnevis av  sangglede.

SÅ TIL: