Kategorier
Uncategorized

13.1 – 2012. Nesodden neste? Møte med Marianne Aasen, leder av Stortingets utdanningskomité.

18. mai i fjor (2011) åpnet statsminister Jens Stoltenberg Norges første musiske skole på Vågå. «Kann det leda tilll skolrevolution i Norge»? spør Sverige, en seks siders artiikkel ble sist høst trykt  Lärarförbundets tidsskrift # 3.11. TITTEL: «Ny himmel över Vågå».

LÆRINGENS VESEN

Barn spør ikke etter Pisa, barn spør etter verden, å kunne leve sine  liv stadig sterkere, stadig dypere, stadig  mer meningsfullt. Barn spør ikke etter hvordan mamma staves, barnet spør etter mamma.

Barns læring i førskolealderen er primært sanselig, emosjonell og kroppslig — ikke intellektuell. Kapasiteten er, som vi daglig kan se, enorm. Snakker vi om «bredbånd», kan det dreie seg om rundt. 11.000.000 bps. (Mitt bredbånd med Telenor handler om 486.000 bps, altså bare småtterier i forhold:)

Hver dag dokumenterer barnet at deres læringskapasitet er enorm. Rundt 80% av verdens barn er tospråklige — typen engelsk hjemme, arabisk i gata.  Dette behersker de gjerne fra de er tre-fire år. Hva er det som skjer? Hva er det de gjør? Og, ikke minst: Hvorfor?

 

Barns læringsinstrumentet må holdes finstemt like fra spedbarnsalder om læringsevnen,læringsviljen og læringsenergien ikke skal svekkes. Med et bilde: Leif Ove Andsnes må ha et perfekt nystemt flygel om han skal kunne spille sin Mozart på ypperste nivå. Jeg kjenner pianostemmeren hans godt, Andsnes bruker bare Irbye her i Norge, ingen kan stemme Steinway som han! Som Irbye stemmer Andnses flygel, skal lærere stemme barn.

Hva som etter hvert skjer med barns læringevne, er ikke bare at selve deres makeløse læringsinstrument blir ustemt — strenger ryker. Og da går det virkelig galt (konferer 30 % frafall på videregående skole).

Alt som skal løftes, krever energi. Det er elementær fysikk. Skal kunnskap løftes, må det energi til. Sammenhengen mellom energi og læring er fraværende i den offentlige debatt. Rådende skolepolitikk — det startet med Clemet, og er gjort minimalt med under Solhjell og Kristin Halvorsen — er skolen i dramatisk grad tappet for energi. Løærerne rammes, deres formidfdlingsenergi svekkes, Stikkord: Stadige tester, byråkatisering. Dette slår uvegerlig over i barna og svekket mestringsevne.

Nå lanseres et musisk kunnskapsløft, der et endret menkesyn og kunnskapssyn ligger til grunn. «Praktiske fag»?. All læring må for barn være livsforankret om den skal bli bærekraftig.

Den musiske modellen som nå konkretiseres — tar utgangspunkt i barns sansebaserte læringsformer. Hørsel, syn, smak, lukt, kroppsbevegelse — alt må holdes ved like og stimuleres for ikke å gå i dvale. Dette skal skje knyttet til miljøet der barna vokser opp. Barnet lærer jo eksempelvis nærmiljøets dialekt med absolutt gehør, ikke sant? Nå skal de lære å lese, skive og regne — med absolutt gehør.

I «Det musiske menneske» har jeg som forsker utviklet hva jeg kaller en økologisk løæringsteori, basert på barns egne læringsveier. Dette er det som nå — endelig — realiseres. Samspillet mellom barnet læringskompteanse og oppvestmiljøet/kommunens egenart og grunnleggende ferdigheter blir her nøkkelen.

Vågå er i gang (se blogg for 2011). Nesodden melder seg nå på.

MØTE MED MARIANNE AASEN

13. januar møtte Nesoddens ordfører, Nina Sandberg, rektor på Berger skole, Petter Moen, og jeg Marianne  Aasen, leder for Utdanningskomiteen på Stortinget, Hun kjente godt til Vågås musiske skoleprosjekt. I tillegg kjente hun til meg og min forskning: «Mor er en stor beundrer av deg!» sa hun smilende da vi møttes. Både «Det musiske menneske» og «Skilpaddens Sang» er jeg vokst opp med i bokhylla,» la hun til.

Det kjennes veldig lovende. Om nå også Nesodden kommune kommer i gang, kan regjeringen/Arbeiderpartiet etter hvert få en skolemodell bygget på et helt annet grunnlag en den høyre-modellen  Ødegaard fronter i Oslo, mente Marianne Aasen. Følg med. Den som lever får se!

PS. Rektor Petter Moen har lenge hatt musiske visjoner. Før jul, altså før møtet med Marianne Aasen, bestilte han 50 eksemplarer av «Skilpaddens Sang» til sine lærere. Den skal gjennomleses av alle — og så diskutere i plenum nå i våres.

I dag ble det for øvrig det spikret at jeg skal holde en forelesning for lærerne på Berger skole 12. mars.

En annen Nesodden-skole har jeg lenge hatt et nært forhold til: Alværn Ungdomsskole. Les «Lean on me!» i «Skilpaddens Sang». To av mine hovedfagsstudenter skrev sin hovedoppgave knyttet til denne skolen.

Hva er så Nesodden kommunes egenart, hva har denne kommunen å by på for å holde barn læringslevende? Styrkes barn, styrkes kommunen, styrkes læring. Musiske synergier skal settes i spill.

Hstorisk møte? Fra venstre: Marianne Aasen,leder av Stortingets Utdanningskomite,. Petter Moen, (rektor på Berger skole, Jon-Roar Bjørkvold og Nina Sandberg, Nesoddens ordfører

 

 

 


 

Kategorier
Uncategorized

9.1 — 2012: Pensjonistuniversitetet, Drammen

Jeg har møtt mange av dem. Og jeg skjønner det mer og mer: Disse pensjonistuniversitetene — noen kaller seg  også ”seniorakademier” o.a. — er gull verd. Her møtes mennesker jevnlig ikke bare til sosialt samvær. Her er en sult etter kunnskap og debatt som kunne unge universitetsstudenter kunne misunne dem! Merkes gjør det at i salen sitter en kompetanse, her er oppegående mennesker med en rik yrkesbakgrunn og livserfaring. I styret som ønsket meg velkommen denne dagen satt eksempelvis en maskiningeniør og en lege. Det videre programmet deres for våren 2012 er ikke til å kimse av. Etter meg kommer blant annet Arnhild Skre med ”Hulda Garborg  — nasjonal strateg” (hun utgav i 2011 et kritikerrost bok), biskop Gunnar Stålsett: ”Hellig krig — hellig  fred” og tidligere direktør for Språkrådet, Sylfest Lomheim: ”Tale er gull. Om sosiale og usosiale medium”. Det svinger av sånt.

Om det også svingte av denne åpningsdagen med meg? Ja. 200 mennesker gav varm respons. En musisk styrkende start på 2012 var det, både for meg og dem.

Frank Andersen, lederen for Pensjonistuniversitetet, Drammen, som inviterte meg. De holder sine møter i Norkirken.